Når vi i nord ser oss i speilet, skulle vi ønske at det vi så, var Trøndelag

Skjalg Fjellheim, politisk redaktør i Nordlys

Skjalg Fjellheim, politisk redaktør i Nordlys Foto:

Av

Tradisjonelt har nordlendingen som oftest sett over Trøndelag og rett til Oslo.

DEL

Trøndelag sett utenfraHvis vi så på Trøndelag, var det med en anelse misunnelse. Kanskje på grunn av det beste fotballaget i landet, som vi kunne være så heldige å slå på Aspmyra eller Alfheim en gang i blant.

Og vi har selvfølgelig aldri glemt eller tilgitt at Nidarosdomen ble bygd ved hjelp av penger fra torsk og tørrfisk fra Nord-Norge.

Men dette bildet har endret seg den siste tiden. Og la meg si, det er for de av oss som tror på sterke regioner i Norge.

Når vi i nord nå ser oss i speilet, skulle nok noen av oss ønske at det vi så, var Trøndelag. Eller det vil si, at vi også var Trøndelag.

Paradoksalt nok har dette skjedd i en del av landet som er en bastion for Ap og Sp, i et land som styres av Høyre og Fremskrittspartiet. Men der Ap og Sp har glidd inn i populismen i Troms og Finnmark, har de samme partiene i Trøndelag vist at man forstår seg på makt.

Dette er viktig. Fordi Trøndelag representerer helt avgjørende motvekt mot Oslo-makta. I et stadig mer sentralstyrt land når det gjelder beslutninger, eierskap og meningsdannelse.

I et slikt bilde bør Trøndelag ta en enda større plass. Vi trenger mange flere politikere og opinionsdannere som ikke er lydige eller engstelige for egen karriere, men som våger å tale Oslo-makta midt i mot. Også i eget parti.

Og så må jeg si; denne trøndersangen «Æ e trønder», den om å skape historie sammen, tørre å flytte grenser og stå sammen, var faktisk ikke pinlig slik man kunne frykte. Tvert imot oppfattet jeg den som sann og troverdig. Og den fylte meg med vemod og sorg over splittelsen i Nord-Norge.

Så vil noen si; at det som naturlig hører sammen, vil vokse sammen. På samme måte som det finnes en trøndersk identitet, finnes det en nordnorsk identitet. Det handler om språk og kultur, kanskje også om flegma og væremåte, til en viss grad understøttet av nasjonale stereotypier om hva forventes av en trønder eller av en nordlending.

Kan så Nord-Norge og Trøndelag bygge noe sammen? Ja, det er selvfølgelig mulig! Det er mye motmakt som kan mobiliseres i en allianse mellom Trøndelag og Nord-Norge, som en motvekt til et dominerende og nærsynt Oslo.

Et klart og tydelig interessefellesskap mellom Trøndelag og Nord-Norge burde være kunnskapssektoren. Man kan skape en sterkere akse mellom Norges teknisk vitenskapelige universitet og Norges arktiske universitet. Da kan man bygge noe som er sterkt for Norge.

Og da kunne man også unngå at man skaper svakere utdanninger enn trønderne og nordlendinger fortjener, slik man har fått gjennom det ulykkelige ekteskapet mellom Høgskolen i Nord-Trøndelag og et lite universitet i Bodø.

Kan Trøndelag og Nord-Norge være bekjente av at man i fellesskap er ansvarlig for det kvalitetsmessig svakeste universitetet i Skandinavia?

Kan man håpe at Trøndelag og Nord-Norge tar ansvar, og sammen med eierne, altså Kunnskapsdepartmentet, forsøker å få til en løsning? Rektoren ved UiT i Tromsø har strukket ut en redningsplanke og satt døren på gløtt for Bodø. Kanskje rektoren ved NTNU i Trondheim kunne gjøre det samme for Nord-Trøndelag?

Send debattinnlegg her «

Bli med i debatten i Trøndelag!

Artikkeltags