Gå til sidens hovedinnhold

Naturrasering i lokaldemokratiets navn?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Organisasjonen Sabima, en miljøorganisasjon som jobber for å stanse tapet av naturmangfold, har de siste to årene rangert kommunene i Norge etter hvor godt de beskytter og satser på naturen. Levanger plasserte seg, i år som i fjor, nærmest på jumboplass. I 2020 ble det en 332. plass med 27,79 av oppnåelige 100 poeng, mens vi i år fikk 18,81 av 100 og havnet på en 345. plass av i alt 356 kommuner.

Ut fra saken på sabima.no kan vi lese at Levanger i 2020/2021 mangler en kommunedelplan for naturmangfold og har dermed lite oversikt over hvor mye, og hvilke naturområder som bygges ned. Levanger har innvilget et areal på 1536 kvadratmeter til hyttebygging, det er nedbygd 24,5 dekar landbruksareal og 176 dekar fastmark eller myr er nydyrket, noe som fører til tap av arter i disse områdene. Levanger har dessuten gitt mange dispensasjoner fra langtidsplaner, noe som reduserer kommunens LNF og LNFR-områder (Landbruks-, Natur-, Friluftsliv-, og Reinsdriftsområder). I fjorårets rangering som bruker tall fra de siste tre årene ser vi også at Levanger er en verstingkommune når det kommer til å dyrke opp myr. Dette gir ved siden av artstap et enormt utslipp av karbondioksid.

Levanger er slett ikke alene om å nedprioritere natur. I en artikkel i Morgenbladet fra juli i år kan vi lese at i 2020 fikk 93 prosent av dem som søkte om lov til å bygge i områder satt av til landbruk, natur og friluftsformål, ja. I strandsonen ble 91 prosent av søknadene om å trosse byggeforbudet innvilget. I samme artikkel sier Gro Sandkjær Hanssen ved Oslomet, at kjernen i problemet ligger i at vi har vedtatt lover som naturmangfoldloven – med mål om å ivareta naturhensyn og bevare naturverdier – og samtidig har vi overlatt til lokalpolitikken å ta mange av de viktigste beslutningene som angår natur, nemlig arealbeslutninger.

For lokalpolitikere som jobber med sak for sak er det nærmest umulig å forstå rekkevidden av alle arealvedtak som fattes. Vendinger som «ja-kommune», «bolyst» og «distriktsutvikling» følger ofte med sakene for å gi av natur- og matjordraseringen en positiv aura. FNs bærekraftmål som Levanger og andre kommuner smykker seg med, viser seg dessuten å kunne (mis-)brukes til nærmest alt – også nedbygging av natur. Målet om å stanse og reversere landforringelse samt stanse tap av artsmangfold (mål 15) blir lett slått i hjel av mål som handler om økonomisk vekst (mål 8) og bærekraftig og solid infrastruktur av høy kvalitet (mål 9).

Viktigheten av god arealpolitikk understrekes av Det internasjonale naturpanelet (IPBES) som i 2019 publiserte den mest omfattende tilstandsrapporten om jordens natur og biomangfold som noensinne er utarbeidet. I den kommer det fram at 75 prosent av jordens overflate er vesentlig endret på grunn av menneskelig aktivitet. Dette utgjør det meste av de lavtliggende og artsrike områdene i verden. Én million arter står i fare for å dø ut de kommende årene, og den viktigste årsaken er, ifølge naturpanelet, endret arealbruk. Hvis noen skulle være i tvil så ligger Norge, og dermed Levanger, i den samme verden forskerne skriver om.

Vi er nødt til å spørre oss selv hvordan vi kan forvalte arealet vårt bedre. Tallene fra Sabima er på ingen måte noen fasit på hvordan vi lykkes i vår kommune, men bør være et varsko om at vi kan gjøre det bedre. Vi må blant annet få på plass et arealregnskap hvor naturtyper og arealtap synliggjøres for befolkningen på samme måte som det økonomiske regnskapet. Vi må også se på det reelle behovet for å bygge ned natur.

I Levanger har vi en forventet befolkningsvekst på omkring 2000 innbyggere fram mot 2050. Denne veksten vil være i aldersgruppen 64 pluss. Spørsmålet da er om vi trenger å bygge ned store, sammenhengende naturområder til boligformål, eller om dette kan løses ved fortetting i allerede utbygde områder.

Når det kommer til næringsareal, er kanskje behovet noe større, men vi må også her jobbe etter prinsippet om å bygge der det allerede er gjort inngrep, og samarbeide på tvers av kommunegrensene for å finne gode arealløsninger for næringslivet.

MDG vil i kommunestyret i oktober spørre ordføreren om i hvor stor grad Levanger kommune er enig med Sabimas vurderinger, og på hvilke områder vi kan bli bedre. Vi vil også foreslå at kommunen vil føre et arealregnskap som presenteres for kommunestyret på samme måte som de økonomiske regnskapstallene. Med dette håper vi å få løftet diskusjonen om hvordan vi forvalter vårt areal på vegne av kommende generasjoner av mennesker, dyr og planter.

Kommentarer til denne saken