Den pågående debatten om NAV, sosialhjelp, dyrtid og økende fattigdom er en nødvendig og viktig debatt. Samtidig må alle deltakere i debatten, særlig vi politikere med det overordna ansvaret, være tydelige på at kritikk av NAV ikke er en kritikk av det gode arbeidet de ansatte gjør i en krevende situasjon.

NAV-skandalen og de mange sakene der mennesker i krise opplever håpløshet, fortvilelse og urimelighet i møte med systemet, kan tale for en nedleggelse av NAV, slik Snorre Valen tar til orde for. Problemene med NAV er komplekse og ikke minst politiske. Vi er redd en nedleggelse, omlegging eller organiseringsreform skaper nye problemer. NAV sliter med en alvorlig hjertefeil, men svaret kan ikke være å igjen gjøre en omrokkering av organene. Løsningen må være å treffsikkert rette de eksisterende feilene i systemet.

Vi mener NAV som system sliter med seks store utfordringer i sitt møte med innbyggere:

1. Et for ensidig fokus på arbeidslinja.

Det skal lønne seg å jobbe, heter det, men arbeidslinja har gått for langt. Vi aksepterer rett og slett ikke premisset om at folk kommer seg i jobb av å være fattige. Ei heller er det akseptabelt å bruke fattigdom som virkemiddel for å få folk ut i jobb. Det er ren moralisering som stort sett kommer fra folk som aldri selv har opplevd fattigdom. Vi må jobbe bedre og mer målrettet for å hjelpe dem som kan komme seg i jobb. Men ikke alle kan jobbe. Disse skal ikke være nødt til å leve i fattigdom, ei heller barna deres.

Høsten 2022 var vi to ute i Adresseavisen og lovte barnetillegg til samtlige barn i familier som lever på sosialhjelp. Dette møtte motstand fra topper i NAV og hos kommunedirektøren da de mente den samlede inntekten i barnerike familier ville bli for høy. Det ville gjøre det umulig å få folk ut i jobb, mente de. Vi valgte likevel å innføre dette i budsjettet for 2023.

Bak advarslene ligger det en grunnleggende mistillit til mottakere av sosialhjelp. De vil kanskje egentlig ikke jobbe? Noe som fører oss over til neste problem.

2. En grunnleggende mistillit til de innbyggere som søker om hjelp.

Det er svært strenge dokumentasjonskrav i NAV systemet. Er man frisk og rask vil et en slik oppgave kanskje kjennes helt ok ut. Men er man utslitt, syk og frustrert over egen livssituasjon kan det oppleves uoverkommelig. Det er ingen hemmelighet at NAVs dokumentasjonskrav til tider oppleves både urimelige og enkelte ganger umulige å imøtekomme. Det er allerede krevende nok å ha dårlig helse, og være nødt til å søke om hjelp.

Det man trenger er støtte, både økonomisk og emosjonelt. Man trenger å bli løftet, ikke trykket ned. De sosialfaglig ansatte i NAV kan dette. Men systemet de er satt til å jobbe innen, gir ikke de ansatte nok tillit. De ansatte kan og vil møte folk på en god måte. De må få rom til å ta faglige vurderinger og utøve skjønn, og myndighet til å fatte vedtak basert på sine vurderinger.

Aktivitetsplikten for sosialhjelp er også et eksempel på en grunnleggende mistillit til mottakerne. Den er innført politisk. Vi ønsker den fjernet. Aktivitetsrett og mulighet til å sette vilkår for utbetalinger av sosialhjelp er tilstrekkelige virkemidler.

3. Overdrevent fokus på effektivisering, for lite fokus på kvaliteten.

NAV har hatt for store politiske krav til å effektivisere tjenesten over tid. Det har vært for lite fokus på hvordan innbyggerne som mottar tjenestene fra NAV opplever systemet, slik det ofte undersøkes i andre tjenestetilbud.

I 2021 foreslo kommunedirektøren i Trondheim et omfattende kutt i tjenestetilbudet i NAV, uten reelt å kunne svare for hvordan kuttet i det hele tatt skulle implementeres i tjenesten. Heldigvis reverserte vi store deler av kuttet i vårt rødgrønne budsjett.

4. Manglende tilgjengelighet

Dersom du kommer til Nav-kontoret uten timeavtale møter du sannsynligvis en stengt dør.

Det kan også ta lang tid før du får hjelp fra en veileder hvis du henvender deg på telefon. Hvis du ikke har mulighet til å henvende deg digitalt, er det ikke sikkert at du får hjelpen du trenger i tide. Konsekvensen kan bli at du ikke har penger til mat til deg selv og eventuelle barn, mangler strøm i boligen eller ikke har et sted å bo.

Dette er ikke våre påstander – det er ingressen på en rapport fra Helsetilsynet etter en Landsomfattende undersøkelse av tilgjengelighet til de sosiale tjenestene fra august 2022. Rapporten viser at NAV har et stort forbedringspotensial. Det handler ikke om at de ansatte ikke gjør en god jobb, det handler om rammene de jobber innenfor.

I Trondheim er det et politisk ønske at NAV skal ha et åpent mottak fra 8.00-16.00 uten at det faktisk har skjedd. Årsaken er at kommunen ikke kan instruere statlig NAV og dette illustrerer kanskje noe av problemet med dagens organisering.

5. Et fragmentert tjenestetilbud.

Målet med NAV-reformen var ei felles dør til et sammenhengende og helhetlig tjenestetilbud til brukerne. Slik er det dessverre ikke blitt. Ei utfordring er fragmenteringa som skjer når man har et delt ansvar for tjenesten mellom kommune og stat. For kommunen betyr dette at vi ikke kan bestemme politisk når tjenestene til våre egne innbyggere er tilgjengelige.

I mange store kommuner som Trondheim, lener kommunen seg i for stor grad på de statlige tjenestene. Det er også altfor lite fokus på NAV blant politisk og administrativ ledelse i Trondheim. Samtidig har kommunen tjenestetilbud som kan dra merverdi av å arbeide mer koordinert med NAV. Kommunen og NAV må dermed tørre å ta en mer aktiv rolle sammen, samskape og drive med såkalt relasjonell velferd, om vi skal klare å skape et helhetlig tjenestetilbud for innbyggerne.

6. Lave ytelser

De økonomiske velferdsordningene er lagt på et for lavt nivå og førte folk inn i fattigdom og uhelse allerede før den økonomiske krisa vi nå befinner oss i. Vi kan få til mye gjennom kommunen, men vi trenger også statlige myndigheter på banen. Her lokalt har vi satt av midler til økt bemanning og sosialhjelpssatser utover de statlige satsene. Det jobbes for en mer rettferdig boligsektor, og vi har satset på frivillige organisasjoner som tilfører flere viktige tilbud til mennesker som i dag står utenfor arbeidslivet.

Men det er ikke nok. Ytelsene, både de kommunale og de statlige, må opp på et nivå som det går an å leve for.

I høst la vi fram et forslag om økt fokus på kvaliteten på tjenestene, gjennom en årlig kvalitetsmelding for NAV. Kvalitetsmelding er ikke en særlig sexy overskrift, men selv en usexy politisk sak kan være veldig viktig. En kvalitetsmelding gir oss politikere en statusrapport på hva som fungerer, og hva som ikke fungerer. Den gir også både administrasjon og politikerne en mulighet til å si hva vi mener er viktig å holde fokus på, den gir brukerorganisasjoner, fagmiljø og tillitsvalgte en mulighet til å spille inn hva som er hensiktsmessig å måle – når man måler kvalitet. Dette vil bli et verktøy for å ta en større rolle inn i partnerskapet mellom kommunen og staten, og sikre et bedre tjenestetilbud.

Hvordan vi organiserer de sosiale tjenestene våre slik at brukerne opplever de som tilgjengelige, støttende og oppbyggende er noe av det viktigste vi gjør fremover. Det må også ses på hvordan samhandlingen mellom de kommunale tjenestene i NAV og kommunens andre helse- og sosiale tjenester kan forbedres, slik at de oppleves sammenhengende og helhetlig der flere fagområder og enheter er involvert. Vi som kommune har mulighet til å gjøre mye mer med de økende forskjellene, og støtte mennesker i krevende livssituasjoner.

La oss gjenta det: det er ikke de ansatte i NAV som skal kjenne på kritikken, de bør få tid og tillit til å bruke faget og engasjementet sitt sammen med de innbyggerne som trenger NAV. Godt sosialfaglig arbeid tar tid, og slettes ikke alt kan telles og måles. Vi vil arbeide for en styring som gir mer tillit til de ansatte. Det er på høy tid at lokale og sentrale politikere bruker sin makt til å i første omgang utvide velferdsordningene og sørge for et tilgjengelig NAV.