Gå til sidens hovedinnhold

NAV-skandale?

«Vi trenger politikere som ønsker å videreføre og endre velferdsordningene i tråd med samfunnsutviklingen», skriver Steinar Krokstad.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Forhenværende rådgiver i NAV Ole B. Kvemo, som snart er naver på heltid som pensjonist, spør om NAV-reformen og endringer i hvordan NAV drives er en skandale. Det er et svært viktig spørsmål som angår oss alle. NAV understøtter alle i samfunnet, fra fosterliv til død. Like vel er tilliten lav. Hvordan er det mulig?

LES BAKGRUNN: På vei ut dørene etter 50 år tar Ole Birger et kraftig oppgjør med NAV: – Befolkningens tillit er rasert

Den nordiske velferdsstaten er den beste samfunnsmodellen som noen gang har eksistert. Når alle er forsikret, trenger ingen forsikring. Det er lett å ta for gitt. Blir du alvorlig syk i Norge, får du gratis sykehusinnleggelse og behandling i internasjonal toppklasse. Og er du i arbeid, beholder du lønnen. Og dette er bare to av alle ordningene som understøtter folk gjennom livet. Det er lett å forstå at slike ordninger har høy oppslutning i befolkningen. Det er NAV som betaler. Da er det bemerkelsesverdig at tilliten til NAV er så laber.

Tillit er viktig, effektivt og billig. Derfor trenger vi et kollektivt løft fra alle for å løfte NAVs omdømme. Ole B. Kvemo kan kanskje kalles en varsler, og skal ha honnør for å ta opp et meget viktig tema. Lav tillit til NAV vil øke omfanget av ubehagelige møter, sykefravær blant ansatte, mismot blant brukere, klager, bruk av advokater og rettssaker. Dette vil kreve ressurser i NAV, som burde gått til det de er tenkt til, å bidra til et bedre liv for folk som trenger støtte.

Hvilke forhold kan ha underminert NAVs tillit? Kvemo er inne på sentrale punkter i sitt innlegg. Organisatoriske endringer og digitalisering har gjort det vanskeligere for mange å få hjelp, det kan oppleves som vanskelig å få ansatte i NAV i tale. Det har trolig rammet dem som trenger det mest. Dette kan ha økt underforbruket av ytelser. Andre har opplevd at svak kontinuitet i samspillet med NAV, med stadig skiftende saksbehandler. Flere ordninger er svekket de siste årene, flere har blitt avhengige av de svakeste ordningene med sosialstønad, og har blitt fattigere. Kvemo peker på at det er ansatt flere fra sektorer man vanligvis ikke assosierer med sosiale ordninger, krigsskole og militære. Dette kan ha hatt betydning for endring i hvilke grunnleggende verdier som blir vektlagt i organisasjonen.

I arbeid med å forbedre kvalitet i prosesser og tjenester er man alltid på letning etter rotårsaker til avdekkede utfordringer eller avvik. I samfunnsmedisinen arbeider vi på samme måte. Skal vi forså hvorfor utsatte og kronisk syke får dårligere levekår, må vi gå bak de individuelle forhold og studere politiske, økonomiske, kulturelle og historiske trender. Det handler om strukturell kompetanse og forståelse. Hvis man ikke avdekker og endrer de underliggende rotårsakene, vil tiltakene lett bli overfladiske og mulighetene til varige forbedringer uteblir. Hvilke underliggende forhold kan ha hatt betydning for endringer i organisering av NAV og velferdsordningene?

Den politiske ideologien som har hatt størst innflytelse de siste 30 årene er nyliberalismen, vår tids kapitalisme. En av de viktigste verdiene i denne ideologien er økonomisk vekst. Det innebærer et mål om at hver innbygger skal bidra med mer, flere innbyggere skal være med på å bidra, institusjoner skal bli mer effektive, konkurranse for å øke innsatsen skal være et viktig virkemiddel, politisk støtte til folk som gjør det godt økonomisk er legitimt og vektlegging av selvrealisering, effektivitet, fleksibilitet og karriere. Trygdeytelser blir basert på denne ideologien utgifter, og teorier om at vi ikke har råd til de ytelsene som er etablert har vært dominerende. Denne ideologien har påvirket oss alle i stor grad, og endret holdninger og verdier i befolkningen på mer eller mindre synlige måter. Den har endret hvordan vi ser på mennesker som har sosiale, økonomiske og helsemessige utfordringer. Den har endret synet på velferdsytelser. Den har endret synet på offentlige institusjoner som NAV, og i sum torpedert NAVs tillit under vannlinjen gjennom ideologisk baserte politiske styringssignaler. I tillegg har en økende velstand blant mange, i tråd med Maslows behovspyramide, understøttet egoisme og manglende vilje til å dele på godene i form av å betale skatt. Teknologiutviklingen og globaliseringen har fremelsket digitale løsninger som har økt terskelen for å få hjelp for dem som trenger det mest.

Hva må gjøres for å gjenreise tilliten til NAV? Vi trenger å spre kunnskap om at økende økonomiske forskjeller er ødeleggende for økonomisk vekst og samhold i befolkningen, at velferdsordninger fungerer som investeringer og ikke utgifter. Velferdsstaten er bærekraftig. Kunnskap om at det er fullt mulig å utrydde fattigdom i Norge, men at det står på politisk vilje. I en artikkel i Tidsskrift for den norske legeforening nr. 3 i år, har jeg kommet med et forslag til noe som kan bli et nytt politisk, vitenskapelig og faglig grunnlag for NAV. Det handler om at NAVs verdigrunnlag må understøtte folks følelse av å ha en betydning. På engelsk heter det mattering. Betydningsfullhet underbygges på to måter. På den ene siden gjennom å erfare at man har en verdi, på den andre siden ved å erfare at man kan bidra med noe verdifullt. Det dreier seg om helt grunnleggende menneskelige behov. Hvis man erfarer at man har en verdi i det landet man bor i, gjennom det man gjør og i sitt sosiale nettverk, understøttes en følelse av egen verdi. Har man en følelse av at man har en verdi, blir man også i stand til å bidra med noe verdifullt; ta vare på seg selv, ta vare på sitt sosiale nettverk, bidra gjennom arbeid og derigjennom til hele samfunnet. For blir man møtt med holdninger eller ord som har drag av nedlatenhet, fordommer, og at folk har forskjellig verdi, tror jeg ikke man oppnår det man er på jakt etter – å gjøre flere i stand til å bidra med innsats i samfunnet.

Vi trenger politikere som ønsker å videreføre og endre velferdsordningene i tråd med samfunnsutviklingen, og ikke bygge ned velferdsstaten bit for bit. Og vi må reetablere et bærekraftig verdigrunnlag for NAV, som har forvitret i dagens politiske klima.

Kommentarer til denne saken