Lørdag besøkte jeg 22. juli-senteret i Oslo. Lite visste jeg – mens jeg så på hvilke høyreekstreme voldshandlinger høyreekstreme holdninger kan føre til – at et titalls maskerte nynazister marsjerte i Oslos gater, bare et steinkast unna.

Kontrastene kunne ikke vært større. I minnerommet på 22. juli-senteret overveldes jeg av bildene og navnene til de 77 menneskene som ble drept 22. juli.

Akkurat på samme tid står nynazister fra Den nordiske motstandsbevegelsen på Løvebakken og kaller våre folkevalgte for lands- og folkeforrædere. I 2022 står nynazister på det tydeligste symbolet vi har for demokrati og forfekter det samme tankegodset som førte til at 77 mennesker – de fleste barn – ble brutalt drept for elleve år siden.

Den nordiske motstandsbevegelsen (DNM) er den største nynazistiske organisasjonen i Norden i dag, og er direkte inspirert av Hitlers «Mein Kampf». Organisasjonen er rasistisk, antisemittisk, antifeministisk og anti-LHBT. Konspirasjonsteorier og Holocaust-fornektelse gjennomsyrer DNM. I tillegg er organisasjonen – som styres fra Sverige – kritisk til det som kan kalles mainstream media, som ofte omtales som «løgnpresse» eller «systemmedia» av nazistene.

Hva er det disse nynazistene vil? Lista er lang og trusselbildet stort. Deres hovedmål er å velte det eksisterende maktsystemet, og de anser demokrati, mangfold og likestilling som en trussel mot «den hvite rases overlevelse». Demonstrasjonen i Karl Johan nå på lørdag var i deres egne øyne et steg på veien mot å nå målet deres om å velte systemet. Mens de har en lang, lang vei dit, er det kortsiktige målet å spre budskapet sitt.

De ønsker oppmerksomhet. Hatet til «løgnpressen» er ikke større enn at de elsker presseoppslag.

Og oppmerksomhet får de. Selv om nynazistene som marsjerte gjennom Oslos gater bare var i overkant av 30 personer, var de uniformerte i svarte bukser og svarte hettegensere med logo. Samtlige skjulte deler av ansiktet med en buff hvor også logoen var synlig. De hadde flagg og noen gikk med trommer. For de som var like i nærheten var det umulig å ikke få med seg opptrinnet.

Oppmerksomhet blant tilskuerne er én ting. Noe annet er oppmerksomheten i media. På DNMs egne nettsider kan vi lese at demonstrasjonen «dominerte nyhetsbildet», talende nok illustrert med et bilde av et VG-kamera.

Selv gikk jeg rundt i Oslo på leting etter nynazister. Jeg fant ingen, for de var allerede pågrepet av politiet. For å finne informasjon googlet jeg «nynazister», «demonstrasjon Oslo» og «Den nordiske motstandsbevegelsen». Jeg fant ingen verdens ting før jeg gikk inn på DNMs nettside, hvor de selv fortalte om en «vellykket demonstrasjon».

I ettertid har flere mediekanaler omtalt demonstrasjonen – som de selvsagt bør gjøre. Samtidig skryter DNM selv av at både statsministeren og byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen, «så seg nødt til å kommentere» demonstrasjonen deres.

Det er en seier for nynazistene at de fikk gjennomført denne demonstrasjonen, at den genererte medieoppslag og at de ble pågrepet av politiet. I likhet med mange andre miljøer og grupperinger på ytre høyre, er all PR god PR. Derfor er det så viktig at et av de bedre tilskuddene i Medie-Norge de siste årene, Filter Nyheter og redaktør Harald Klungtveit, følger disse miljøene tett. Klungtveit og Filter Nyheter sørger for å nyansere bildet, samtidig som nazistenes versjon ikke er den som får florere.

Det krever nemlig kunnskap om disse miljøene, for å unngå å la seg bruke av deres kommunikasjonsstrategi. Filter Nyheter, som for øvrig var eneste norske nyhetsmedium som dekket nynazist-demonstrasjonen fra start, var tidlig ute med å sette antall nynazister i et nødvendig perspektiv. Kun fire av nazistdemonstrantene var nordmenn. Påfallende nok er aldri utlendingsandelen større enn når ytterliggående «nasjonalister» i den norske nazibevegelsen skal marsjere. 25 kom fra Sverige og seks fra Danmark – samtlige ble pågrepet.

Oppmerksomhet rundt organisasjonen kan føre til økt motivasjon for nynazistenes del og mer spredning av høyreekstrem og nynazistisk propaganda, noe som igjen kan føre til økt rekruttering og radikalisering. I dette ligger et viktig dilemma.

Medieoppslagene og oppmerksomheten har vært en seier for DNM. Derfor er det også så viktig at media tar bevisste valg når de omtaler disse demonstrasjonene og videreformidler informasjon om slike grupperinger. Noe av det dummeste vi kan gjøre i møte med slike holdninger, er å være nyttige idioter for deres ideologi. I verste fall kan det føre til økt oppmerksomhet som igjen kan føre til økt rekruttering og økt radikalisering.

Jeg er derfor ikke fremmed for det paradoksale i at jeg nå skriver om nettopp DNM, deres ideologi og deres mål om økt oppmerksomhet. Jeg gir jo nynazistene akkurat det de vil ha. Eller?

Det er stor forskjell på å videreformidle informasjon nazistene ønsker å spre, og å informere om hva dette faktisk er snakk om. Vi som storsamfunn kan ikke lukke øynene for at slike holdninger finnes blant oss. Vi trenger å være opplyste, vite at slike organisasjoner eksisterer og hva de står for. Det finnes flust av eksempler på mennesker som har delt artikler fra DNMs nettside uten å være klar over at de har delt nynazistisk propaganda. En stortingspolitiker gikk for eksempel i den fella for ett år siden.

Ikke fordi vedkommende er dum, men fordi nazistene vet hva de gjør.

Derfor må vi være opplyste og bevisste, slik at vi ikke lar nazistene diktere historien. Vi kan velge å være en del av deres historie, være deres nyttige idioter. Eller vi kan avkle deres retorikk, mål og holdninger – og slik bidra til å forhindre at de appellerer til og rekrutterer flere. Og for eksempel understreke det stusslige, ja rett ut patetiske, i at de selverklærte fremste forsvarerne av Norge greier å mobilisere fire – 4 – nordmenn til det vulgære opptoget sitt i Oslo sentrum, før de ble lagt i bakken av norsk politi.

Den nordiske motstandsbevegelsen sier selv at de – på nåværende tidspunkt – er en ikkevoldelig organisasjon. Deres ideologi, hat og holdninger er kanskje ikke voldelige nå. Ikke alle hatefulle ytringer fører til ekstreme voldshandlinger. Det vet vi. Men vi vet også at alle ekstreme voldshandlinger starter med hatefulle ytringer.

Og dersom vi trenger en påminnelse om hva konsekvensene av ekstreme voldshandlinger kan være, besøk 22. juli-senteret.

Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der og glemme!

Tilgi dem ikke, de vet hva de gjør. Ikke vær nyttige idioter, de vet hva de gjør.