Gå til sidens hovedinnhold

Nedbrenning av «Lillemarktunet» i Levanger er et gufs fra fortiden og ikke tråd med FNs bærekraftsmål

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

16 og 18. mars ble hovedbygning og driftsbygning Lillemarktunet på Levangernesset brent ned etter at det var gitt dispensasjon fra kommunen. Det hører med til historien at det var gjennomført en Miljøsaneringsrapport i oktober 2020 som konkluderte med at bygningene inneholdt miljøfarlige stoffer som kloroparafiner, ftalater, asbest, arsen, bromerte flammehemmere, bly, Pcb, sink og KFK- gasser med mer. Denne miljøsaneringsrapporten var utarbeidet med tanke på rivning av byggene. Planene ble endret og kommunen ga tillatelse til nedbrenning av hele bygningsmassen.

Ansvaret for selve nedbrenningen ligger hos Innherred brann og redning, men før nedbrenning har kommunen også et klart ansvar i forhold til å godkjenne behov for øvelse og at det er gitt dispensasjon fra lokal forskrift. Videre er det et krav fra DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) at bygget er miljøsanert før nedbrenning og at vinduer er fjernet. Kommunen skal også vurdere mulige ulemper og ha gjennomført tilsyn før nedbrenning.

I et brev av 27.05.2019 fra DSB til landets kommuner påpeker de at miljøsanering må være foretatt og at kravet til miljøsanering ikke er nytt, og ble fremhevet i rundskrivet fra 1995, hvor det vises til nødvendigheten av fjerning av alt vesentlig miljøavfall før nedbrenning av bygninger.

Miljøsaneringsrapporten som ble gjennomført høsten 2020, viser at det blant andre miljøfarlige produkter var asbest i bygget. Asbest er en fellesbetegnelse på en gruppe krystallinske silikatmineraler med fiberstruktur, og ble sett på som et enestående materiale. Det isolerer godt, er brannhemmende og leder ikke strøm. Det ble derfor benyttet i mange materialer.

I eldre bygninger finnes asbest i gulvbelegg, tak- og veggplater, fliser, lim, rettemasser, i støp og betong, i tetningslister og som isolasjon rundt rør og kanaler. Det ble også brukt som brannbeskyttelse i og rundt peiser og ovner.

I denne saken har gjeldende regelverk ikke blitt fulgt og det er etter mine vurderinger kommunen som ikke har fulgt opp saken på en lov- og forskriftsmessig måte. Etter brannen ble det stilt 5 spørsmål til ordfører Anita Ravlo Sand SP i kommunestyremøtet den 24.03.2021 og spørsmål 1 var som følger: Hvilke vurderinger har Levanger kommune gjort i forkant av nedbrenningen? Avslutningsvis på dette spørsmålet svarer ordføreren følgende: «For å gjennomføre en øvelsesbrenning er det derfor tilstrekkelig med en godkjent rivingstillatelse». Når representanter i kommunestyret stiller spørsmål, forventer jeg at en ordfører undersøker saken grundig og gir et svar som er riktig i henhold til dagens praksis og regelverk.

Det kan synes som om det gjennom miljøsaneringsrapporten har blitt avdekket en del problemer for tiltakshaver Nordbohus AS. Da er det bekvemmelig å rette en forespørsel til kommunen som i denne saken ikke har vurdert sin rolle som forurensningsmyndighet og miljøansvarlig kommune på en god nok måte. Levanger kommune er inne i en prosess der målet er å bli Miljøfyrtårn. Denne saken viser at det er en lang vei å gå før miljøledelse er innført.

For å bli kvitt problematiske bygninger i tidligere tider, ble det gjort på denne måten. Hendelsen på «Lillemarktunet» er en gufs fra fortiden og ikke en metode på vei mot et sirkulært samfunn i tråd med FNs bærekraftsmål.

Kommentarer til denne saken