Per Vidar Kjølmoen hadde et innlegg med tittelen «Ja til trygge unge, nei til hasj i butikk» på Trønderdebatt 17. juli i år. Innlegget er et svar på et intervju Abid Raja nylig ga til Morgenbladet. Det er flere sider ved Kjølmoens innlegg som behøver en kommentar.

Les også

Ja til trygge unge, nei til hasj i butikk

Kjølmoen skriver at Rajas forslag «betyr i praksis at det skal være mulig å kjøpe brød, ost og litt hasj på butikken». Raja sa i intervjuet at han så for seg «en slags sigar-sjappe … eller kanskje et eget pol?». Han har ikke foreslått cannabis i matbutikker. Med tanke at selv ikke rødvin kan selges i matbutikker i Norge, virker det helt usannsynlig at det er der cannabis blir solgt dersom det blir legalisert. Dette fremstår som ren skremselspropaganda fra Kjølmoens side.

Videre hevder Kjølmoen at «Hvis Norge over natten skulle gå fra restriktiv narkotikapolitikk til full liberalisering, ville nok mange gjort som Raja – begynt å ruse seg». Solberg-regjeringens forslag til rusreform bygget på utredningen NOU 2019:26 «Rusreform: fra straff til hjelp». Forfatterne drøftet foreliggende forskning om sammenhengen mellom kriminalisering og bruk av narkotika, og konkluderte med at «den foreliggende empirien svekker det som har vært en rådende hypotese om at det å fjerne straffansvar for brukere av narkotika nødvendigvis fører til en økning av bruken i befolkningen».

Utredningen er på nærmere 400 sider pluss en utførlig kildeliste. Likevel antar tydeligvis Kjølmoen at han vet bedre. Det er sikkert mange forskere som ville være interessert i Kjølmoens konklusjoner, gitt at de bygger på en etterprøvbar vitenskapelig metode. Det tviler jeg imidlertid på at de gjør.

Kjølmoen påpeker også at «det er godt dokumentert at cannabis kan ha skadevirkninger på et menneske». Det er sant, selv om alkohol ser ut til å være mer skadelig enn cannabis. At noe har skadevirkninger er imidlertid ikke nok til å begrunne et forbud. Det er veldig mye som er skadelig uten å være forbudt. Man må for det første vise at forbudet gir redusert bruk (se forrige avsnitt). Deretter må man vise at den netto skadereduksjonen av forbudet er større enn skaden selve straffen medfører. Straff er ment å være et onde som påføres lovbryteren. Den kan ha store sosiale, psykiske, økonomiske og andre konsekvenser for den som dømmes. Det finnes eksempler på at ofre for politiets metoder i narkotikasaker har begått selvmord.

Hvis man likevel mener at forbudet gir en netto skaderedusjon etter dette, må man se på den økonomiske kostnaden ved forbudet. Det koster samfunnet store summer i form av politi, påtale, rettsvesen, fengsel og så videre. Kunne disse pengene vært brukt mer kostnadseffektivt på andre måter, som kunne hatt større positive virkninger for samfunnet? Politiets ressurser kunne for eksempel vært kanalisert til hverdagskriminalitet, der mange saker med kjent gjerningsmann henlegges på grunn av manglende kapasitetet, samtidig som Politiet har brukt mye tid på systematiske, ulovlige ransakinger i bagatellmessige brukersaker.

Til slutt må man vurdere verdien av personlig frihet. Jeg vil mene at det har en verdi i seg selv at folk kan gjøre som de vil uten å bli straffet av staten. Et forbud mot narkotika griper inn i denne friheten, og dette inngrepet bør også inngå i den endelige avveieningen.

Kjølmoen skriver at han er bekymret for «barn og unge», som er «aller mest utsatt» for «Venstres radikale narkotikapolitikk». Straffeloven § 20 første ledd sier at den kriminelle lavalderen er 15 år. Det kan virke som om Kjølmoen har glemt at alt fra cannabis til heroin per i dag er straffritt for personer under 15 år. Tenker han at dette er et problem? Eller er dette også ren skremselspropaganda, av typen «think of the children»?

Dessuten påstår Kjølmoen at «i fjor la Høyre seg fullstendig flate for Venstres liberale ruspolitikk». Høyre vedtok avkriminalisering av narkotika på sitt landsmøte i 2017. Dette var altså ikke noen hestehandel i regjeringskontorene, det var Høyres egen politikk. Høyres landsmøte i 2017 ble dessuten avholdt før Venstre gikk inn i Solberg-regjeringen i 2018. Venstre er et mindre parti enn Høyre, og da blir det å fremstille rusreformen som en ren Venstre-sak en simpel hersketeknikk. Kanskje Kjølmoen forveksler forholdet mellom Høyre og Venstre på rusfeltet med forholdet mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet ved oppløsning av sammenslåtte kommuner, som Kristiansand?

Man kan lure på hvorfor Arbeiderpartiet ønsker å trekke rusdebatten ned på et så usaklig nivå som det Kjølmoens innlegg legger opp til. Én forklaring kan være at hans parti frykter at de har lite å stille opp med i en mer saklig debatt.