Gå til sidens hovedinnhold

Nei, vi skal ikke ha «omkamp» om løsdrift for kuer

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Norsk bonde- og småbrukarlag vil ha omkamp om løsdriftskravet. Det er respektløst overfor kunnskap om dyrs behov.

Kjersti Hoff, leder av Norsk bonde- og småbrukarlag (NBS), har uttalt i media at organisasjonen vil ha «omkamp om løsdriftskravet» som trer i kraft for alle storfehold i 2034. NBS ønsker at løsdrift kun skal gjelde ved nybygg, for å forhindre nedleggelser av mindre gårdsbruk.

NOAH mener det er svært kritikkverdig at NBS «krever» et stort steg tilbake for dyrevelferden. Omstilling ble vedtatt i 2004, og næringen har fått 30 år på omstilling. Det i seg selv er en uhørt lang periode for å innføre et krav som kun sikrer kuer et minimum av bevegelsesfrihet. Snarere enn å bokstavelig talt lenke disse dyrene til båsen i evig tid, burde kampen handle om å implementere ny kunnskap om hva kuer faktisk har behov for.

Les også

Løsdriftskrav på overtid

Melkeproduksjonen ignorerer dyrs behov på en rekke områder: Kalvene får ikke die eller være hos moren sin, men isoleres ofte i trange binger. Arealkravene selv i løsdrift er minimale og gir ikke disse store dyrene mulighet til normal bevegelse. Og ikke minst; så lenge det er tillatt å holde kyr lenket til båsen, vil de også utsettes for elektriske støt med «kutrener» for å «lette» renholdet.

Kyr er individer med mange behov, som de på ingen måte får dekket i industrielt husdyrhold. Kua er opprinnelig et skogsdyr som kan bevege seg flere kilometer om dagen. Kuer er høyt utviklede sosiale individer med sterke bånd til hverandre. I flokk bruker de mye tid på å stelle hverandre. Adferdsforskere har slått fast at kuer har komplekse sosiale liv, uttrykker følelser, har individuelle personligheter, og er langt mer sofistikerte og følsomme enn mange tror. Å fortsatt dømme et flertall av disse dyrene til å leve fastlenket til en 120x175 meter bås store deler av sitt liv, er i praksis den kampsaken NBS nå har valgt seg.

Les også

Omkamp om løsdriftskravet er eneste løsning

Stortingsmeldingen om dyrehold og dyrevelferd innrømmet at båsdrift påfører dyrene lidelse: «Dyr som står bundet på bås hemmes bl.a. i kroppspleie og direkte fysisk kontakt med andre dyr. Reise- og leggebevegelsen kan endres som følge av feil utforming av bindsler og båsfronter, kutrener samt glatte eller harde golv. Stereotyp atferd som tungerulling, skumtygging og slikking på innredning sees (…) hos kyr i norske fjøs. Disse regnes som tegn på mangler ved miljøet».

Mange har fortsatt vanskelig for å tro det når NOAH forteller hvordan titusenvis av kuer lever i norsk melkeindustri. Gjennom millioner av reklamekroner har industrien klart å rosemale et bilde av norske kyr som hopper glade på beitet, uten å fortelle at dette kun gjelder en kort periode av deres liv, og at de resten av året står bundet til hodet med kjetting med strøm over ryggen. Sannheten tar seg ikke like godt ut i reklamen.

Men når vi i dag har kunnskap om kuas naturlige adferd og behov, er det svært negativt at en organisasjon som NBS prøver å dra et nytt strøk rosemaling over båsfjøsene. Hoff hevder at båsfjøs kan være «god dyrevelferd», fordi det «viktigste av alt er bonden som er i fjøset hver dag». Dette er rett og slett ikke sant. Det er ingen dyr som får dekket sine adferdsbehov ved å stå bundet i månedsvis, uansett hvor ofte bonden er innom.

Ved å prøve å reversere et dyrevelferdstiltak som allerede burde ha vært innført for lenge siden, viser næringen at dyrevelferd ikke er viktig for dem. Vil virkelig alle NBSs medlemmer representeres av et slikt syn?

Kommentarer til denne saken