Gå til sidens hovedinnhold

Nesna – symbolets makt

Historien om den gamle høgskolen på Nesna kan skrives – og leses – fra høyst ulike ståsteder. Den kan også skrives om.

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Ledelsen ved Nord universitet følger nok i disse dager spent med på debatten rundt skjebnen til studiestedet i utkantkommunen ytterst på Helgelandskysten. Det gjør de rett i – men jeg tror også de gjør klokt i å ta i betraktning at studiestedet kan komme til å bestå. For dette er en sak hvor Senterpartiet har lagt inn sin politiske troverdighet – og det på en måte som gir svært få muligheter til retrett.

Én av historiene som sirkulerer er at Nesna er et «unødvendig» studiested fordi skolen knapt har tilstedeværende studenter. Hvilket i og for seg er rett, ettersom mange studenter de siste årene har fulgt samlingsbaserte studier med stor grad av fjernundervisning. En studieform som, til sammenligning, også lærerutdanningen i Levanger har hatt i porteføljen – og som nettopp Sp har understreket verdien av, fordi den gjør det mulig for ungdom – og voksne, for den saks skyld – å studere uten å måtte flytte permanent. Men fravær av studenter gjennom deler av året har blitt brukt for alt det er verdt av alle som ønsket og ønsker å stryke Nesna fra ethvert studiekart.

Men historien har selvfølgelig også andre sider. Som forkjemperne for Nesna har brukt for alt det er verdt de siste årene. Og de har – ikke overraskende – rettet så å si hele sin kamp inn mot ett politisk parti: Sp. Som begjærlig grep det som skjedde, fordi historien om Nesna også er historien om alt Sp kjemper for, og fordi nedleggelsesvedtaket har alle de elementer i seg som Sp mener underbygger fortellingen om hva som skjer når man slår små enheter sammen med store.

I den politiske historien om Nesna er ikke de samlingsbaserte studentene et minus – snarere tvert imot. Den viser at ungdom i og utenfor Helgeland kan få utdanning uten å måtte flytte på hybel nær et studiested, noe som ofte viser seg å bli enveisbillett i det store sentraliseringsmønsteret, fordi turen hjemover etter endt utdanning gjerne viser seg atskillig brattere enn turen ut. Dessuten kan man knapt overvurdere betydningen av at studiestedet skaper kompetansearbeidsplasser i en liten utkantkommune. Mange arbeidsplasser. Som er viktig for overlevelsen både for tettstedet og kommunen som bærer samme navn. Og for å sammenligne: Nedleggelse av studiested Nesna betyr omregnet til arbeidsplasser det samme som at 900 jobber gjennom et styrevedtak i en offentlig institusjon forsvant fra Steinkjer. Den som ikke skjønner hvorfor denne historien er viktig for et parti som er bygd som en kamporganisasjon for at distriktene skal overleve, bør antakelig søke seg til noen studiepoeng i politisk historie.

Og når vi snakker om politisk historie: Høgskolen i Nesna var en sentral del av den. Den gamle lærerskolen var Nordlands første institusjon for høyere utdanning, etablert samme år som kanonene stilnet på vestfronten i Første verdenskrig. I 1994 ble den høgskole med 120 ansatte og flere studieløp – lærerutdanning, sykepleierutdanning, musikkvitenskap, drama, samfunnsfag, språkfag, matematikk, naturfag og IKT. Høgskolen var også vertskap for forskningsstiftelsen Kvinneuniversitetet i Norden. Med andre ord: En solskinnshistorie i den norske distriktsfortellingen.

Så kom 2013 – og Erna Solberg kastet sine reformøyne på høgskolesektoren, slik hun også gjorde på kommunene, politiet, fylkeskommunene, fylkesmennene, NAV ... Landet skulle moderniseres og strukturene bli mer «robuste» i møte med vår tids utfordringer. Styret for Høgskolen i Nesna kjente presset fra Kunnskapsdepartementet. I forhandlinger mellom Høgskolen i Nord-Trøndelag og Universitetet i Nordland ble man presentert for planer som ville sikre fortsatt satsing på den nær hundre år gamle studieinstitusjonen. Nesna skulle utvikles – ikke avvikles – dersom man gikk inn i en ny universitetsstruktur. Trodde man på Nesna på lovnadene? Antakelig. Trodde ledelsen ved HiNT og UiN like sterkt på historien som ble formidlet? Det kan synes mer tvilsomt. Kun tre år etter sammenslåingen la rektor Hanne Solheim fram planer for omfattende omstrukturering av det nye universitetet. Et studiestedet som skulle strykes fra kartet var Nesna. En som reagerte veldig sterkt var Sps Marit Arnstad. «Jeg synes dette er en veldig provoserende beslutning», uttalte hun til NRK Nordland. Partiets fremste maktpolitiker i vår tid sørget for at Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum fikk blikket rettet mot Helgelandskysten – i en slik grad at han har uttalt at han nesten har vært oftere i tettstedet på spissen av Hammarøya i det siste, enn hjemme hos kona på Ilseng. Nå er det disse to som forhandler med Ap-ledelsen om ny regjeringsplattform. Kan noen av dem se seg selv i speilet kommende stortingsperiode dersom de ikke leverer på utallige lovnader? Jeg tviler.

For Sp – og mange i Distrikts-Ap – ble Nesna et symbol på den avtroppende regjeringens sentraliseringspolitikk. Og er det noe jeg har lært etter å ha fulgt norsk politikk i flere tiår, er det at symboler har kraft – langt mer enn mange tror. Sp er ikke et parti som er fryktelig symboltungt, men desto tyngre blir de symbolene man knytter seg til.

Det blir umulig å reversere mange av Erna Solbergs reformer. De har satt seg – slik regjeringen kalkulerte inn da vedtakene ble fattet. Selv orkaner har det med å legge seg. Hadde vi fått et regjeringsskifte for fire år siden, ville det vært annerledes – da ville endringene enten vært helt ferske, eller i gjennomføringsfasen – og motstanden fortsatt sterk og tydelig. Nå har mye gått seg til. Da vokser symbolene i verdi. Derfor er Nesna viktig. Og derfor tror jeg også at alt kan skje – som at studiested Nesna løftes ut av Nord, og får tilbake sin status som uavhengig høgskole. Den historien lar seg inngå i fortellingen om hvordan David likevel vant over Goliat til slutt.

Kommentarer til denne saken