I dag trer den nye nettleien i kraft. Som forbruker blir man belønnet for å spre strømforbruket utover døgnet. Dette er spesielt viktig vedrørende elbil-lading. Ifølge NVE vil vi spare hele elleve milliarder på den nye løsningen.

Men NVE glemte å beregne prisen for å montere AMS-måler i alle norske husstander som – når man inkluderer produksjons-, transport- og utviklingskostnader – overstiger elleve milliarder. Vinninga har allerede gått opp i spinninga, sett i et større perspektiv.

Den beste løsningen hadde selvfølgelig vært å betale for en oppgradering av strømnettet, helt inn til alle boliger, men droppet alle dingser og de fleste «smarte» teknologier. I tillegg hadde man hatt en makspris på strøm, målt etter forbruk. Oppgradering av nettet burde vært inkludert. Alle betalte etter forbruk. Rettferdig, trygt, framtidsrettet. Solid.

I stedet er det valgt en løsning hvor alle skal ha flere dingser, apper og «power-ups», og nettselskapene skal ikke gjøre noe for å oppgradere det fysiske nettet. Ideen er at vi får et bedre samfunn, hvis folk først og fremst og konstant har oppmerksomheten sin på strømforbruk. Hvis man bare finner ut hva det vil koste å sette på oppvaskmaskinen, eller å koke gulrøtter i en egen kjele, før man handler!

Men det er en håpløs tanke, for det første fordi alle dingsene skaper merforbruk. For det andre er de nye prismodellene umulig å forstå, de er for komplekse og sammensatte. Kombinert med strøm på børs, så har strømforbruket blitt en form for russisk rulett. For det tredje trenger menneskene kanskje oppmerksomheten sin til andre ting på akkurat dette punktet i historien?

Og nei, dette er ikke bare politikerne sin «feil», selv om mange regjeringer i sum har skylda for å ha vedtatt elendigheten. Det er i like stor grad velgerne sitt ansvar, for dette har vært varslet lenge. Men det er også næringsaktørene som skaper produktene sitt ansvar, de som skaper den nye formen for forbruk i vår tid. Alle dem som tjener på usikkerheten som oppstår, de private som nå skal ha sin del av ditt forbruk.

Det er et stort paradoks at mange mennesker i dag setter i gang å bestille ting som skal hjelpe dem å håndtere kompleksiteten som disse systemene skaper. I stedet kunne de tatt seg et bad og en is.