Nordlige Trøndelag tappes for folk. Men må det være sånn?

Illustrasjonsfoto: Johan Arnt Nesgård

Illustrasjonsfoto: Johan Arnt Nesgård

Av

Er det ikke noe feil når byråkratene flokker til Trondheim, for å sitte der og diskutere hvordan man løser problemene de selv bidrar til?

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.I fredagens utgave av Trønder-Avisa, presenteres tall som viser at nordlige del av Trøndelag har mistet over 400 innbyggere på bare ett år. Til sammenligning har Trondheim fått nesten 3.000 flere.

I utkantkommunene har pilene pekt nedover lenge. Men det er særlig to ting som overrasker i tallene Trønder-Avisa presenterer i dag. Det er utviklingen i byene Steinkjer og Namsos.

Disse byene, som i noen tiår har sentralisert sitt omland, opplever selv sentraliseringen – til for eksempel Trondheim eller Oslo.

Selvsagt er dette en «megatrend», som distriktsministeren sier. Men det er også noe mer. I løpet av de siste tiårene har vi som samfunn bygget ned mekanismer som motvirker disse trendene.

Steinkjer har kommet særlig dårlig ut av dette. Først ble hele miljøet rundt Steinkjersannan utradert, da Forsvaret trakk seg ut av byen på 90-tallet. Hundrevis av jobber forsvant, og samtidig både økonomisk aktivitet og tilflytting.

I løpet av de siste årene har en demontering av funksjonene Steinkjer har hatt som fylkeshovedstad startet. Jobber har allerede forsvunnet sørover, og flere står i fare for å gjøre det. Fylkesmannen, fylkeskommunen og mange andre har fortsatt hundrevis av jobber i kommunen, men før eller siden kommer det nye innsparingskrav som truer også disse. Makta og myndigheten har uansett blitt flyttet sørover. Dessuten er både Steinkjer og nesten hele det nordlige Trøndelag svekket av andre sentraliseringer, blant annet i politiet.

Kanskje må det ikke være lensmannskontor i hver kommune, eller et politidistrikt med hovedkvarter i Steinkjer, men spørsmålet blir: Hva har myndighetene foretatt seg for å bygge opp noe nytt nord i Trøndelag. Hvilke nye arbeidsplasser legges det til rette for?

Når man snakker om offentlige jobber i distriktene, møtes man ofte med argumentasjon om verdiskaping. En jobb i næringslivet gir så og så store ringvirkninger, mens det offentlige bare holder liv i seg selv. Regioner som nordlige Trøndelag framstår nærmest som skadeskutte dyr i dette resonnementet.

Det er ganske så urettferdig. Steinkjer har ifølge SSB 895 statlige jobber, 7,8 prosent av totalt antall sysselsatte. Trondheim har 11.719 statlige jobber. Det utgjør 10,9 prosent.

I Oslo utgjør de 43.000 statlige jobbene 11,4 prosent av arbeidsstokken. Steinkjer, som nærmest anklages for å være en byråkratby, har altså langt lavere andel enn storbyene.

Tross åtte år med nærmest konstant fokus på distriktspolitikk, virker ingen av partiene å komme opp med konkrete løsninger, særlig i mellomstore byer. At lakseoppdretten går godt på kysten, holder ikke.

Samtidig har det blitt et stort problem at byene vokser for mye. Er det ikke noe feil når byråkratene flokker til Trondheim, for å sitte der og diskutere hvordan man kan verne jorda, kutte biltrafikken inn til byen, hvordan de overfylte skolene skal avlastes eller andre problemer knyttet til en vekst de selv forsterker?

Noe ansvar sitter likevel lokalt.

Steinkjer, Namsos og mange andre må bli mye mer bevisst på hva de har å tilby potensielle innflyttere. Ingen lar seg lokke av at det er bygget noen skoler og barnehager, og en og annen fotballhall. Samtlige kommuner i Norge gjør disse tingene. Potensielle tilflyttere ønsker interessante jobber, og rike og komfortable liv. Da må vi spørre oss hva dette innebærer. Hva har nordlige Trøndelag som ingen andre har?

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken