Gå til sidens hovedinnhold

Norge har ikke råd til flere år med høyrestyrt regjering

Bit for bit svekkes felleskapets styring og eierskap på område etter område.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

De borgerlige partiene, ledet av Erna Solberg, har nå regjert i åtte år. Politikken som er ført, er preget av stor tillit til markedet og svekket tro på statlig styring. Resultatet av dette er økte forskjeller mellom fattige og rike i landet, og økt privatisering av offentlige oppgaver. Dette er en kapitalistisk utvikling av landet vi er svært bekymret over.

Bit for bit svekkes felleskapets styring og eierskap på område etter område.

Under kampen mot EEC i 1972 var «Nei til salg av Norge» det mest sentrale slagordet.

Vi (seniorene i SV i Nord-Trøndelag) mener at dette nå er mer aktuelt enn noen gang.

I vår nærhet har vi fått oppleve dette tilgangs. Først ble 5 prosent av fylket solgt til investorer for 154 millioner kroner (Ulvig/Kjærs oppkjøp av 1,35 millioner mål med skog og utmark i Nord-Trøndelag).

Så ble 60 prosent av Verdal solgt til investor Gjelsten da Værdalsbruket skiftet eier. Ingen lov tilsa at det offentlige skulle informeres for å ha muligheten til å overta området.

Når det bygges vindmøller i vår sårbare natur, ser vi at utenlandske investorer etter ei stund er eiere av anleggene. Det samme gjelder ved vannkraftutbygging (småkraftverk). Utenlandske investorer tar profitt på bekostning av naturmangfold, reindrift og uberørt natur.

Fellesskapets rettigheter svekkes, almenningsressurser (les de atlantiske fiskestammene) privatiseres gjennom rigide kvotesystemer som hindrer lokalbefolkningen å høste av tidligere fellesskapseie.

I tillegg til at landet selges til utlandet, blir infrastrukturen privatisert og ødelagt. Vi får dessverre flere og flere eksempler:

  • Vegvesenet: Dette var en etat som fungerte i harmoni med det distriktet de skulle dekke. Nå er det lite igjen, det meste konkurranseutsettes og vi ser tragiske eksempler på at lokalsamfunnene mister de arbeidsplasser og oppgaver de skulle hatt.
  • Posten: Dersom Posten hadde fått ha oppgaven med å gå med pakker, brev og aviser, hadde vi fremdeles hatt et fungerende postverk.

  • Jernbanen: Det er i dag en spennende øvelse å finne ut hvem og hvilken nasjon som har ansvaret for de ulike jernbanestrekningene. Det sitter 47 direktører for de ulike selskap med en snittlønn på 3,7 millioner.

  • Buss: Vy overtar all busskjøring i Trøndelag. Distriktet blir for stort og gjør dette meget uoversiktlig. Lokalsamfunn mister makta. 44 bussjåfører går nå over fra heltids- til deltidsstillinger.

Dette er en villet politikk styrt av markedstro. En av de tragiske konsekvensene av dette er et anbudssystem som svekker ansattes rettigheter til anstendige arbeidsforhold, lønn og pensjonsvilkår.

Innen velferdspolitikken ser vi den samme utviklingen med outsourcing, privatisering og anbudssystemer, der store private aktører har sine fortrinn. Følgene så vi nå siste uka da Steri, tidligere Alleris ble dømt for ulovlig lønnspolitikk.

Å legge helse-, sosial-, barnevern- og arbeidsmarkedstjenester ut på anbud som medfører privatisering av det offentlige, har som konsekvens at offentlig kompetanse innenfor disse tjenesteområdene svekkes. Dette fører igjen til en svekket tiltro til det offentliges evne til å organisere tjenestene.

Det er arvesølvet og velferdsstaten det står om. La oss kjempe for at det ikke skal forsvinne når stemmeseddelen skal puttes i urna. Da skal vi sikre Norge ei regjering som tar vare på fellesverdiene, for fellesskapet – for de mange, ikke for de få!

Kommentarer til denne saken