Som første region i verden fikk Trøndelag et eget matmanifest i 2011. Nå nærmer vi oss 2022, året der Trøndelag har status som europeisk region for gastronomi - kokkekunst. Venstre mener at det også må prege skolekantinene.

Trøndelag har satset på Ung matglede, og det er jobbet aktivt og godt med blant annet rekruttering til restaurant- og matfag. Matfestivalen er en kjempesuksess - også i desentralisert versjon. Det samme er bryggerifestivalen. Utbudet av lokalmatprodukter er mangedoblet, og kundene vil ha produktene. Trøndersk mat har blitt synonymt med kvalitet og gode matopplevelser.

Arbeidet med gastronomiåret 2022 er godt i gang, kommuner har signert avtaler og det er planer for å involvere også barn og unge. Nå ønsker Venstre velkommen et økt trykk på arbeidet med matkvalitet også i skolekantinene.

Det er tydelig at det er stor interesse rundt temaet mat i Trøndelag. Fylkestinget i Trøndelag har diskutert mat - både lokalmat, innkjøpsordninger og annet - flere ganger.

Med bakgrunn i et initiativ fra Fremskrittspartiet gjorde fylkestinget gjorde i desember 2018 vedtak om å be «om en sak som viser hvordan fylkeskommunen og de videregående skolene i samarbeid med skolekantinene og det store partnerskapet knyttet til verdikjedene for mat i Trøndelag, kan bidra til økt bevisstgjøring og tilbud om sunn og god skolemat med utgangspunkt i Trøndersk Matmanifest for trønderske elever».

Byåsen videregående skole fikk i oppdrag å lage en rapport, som fikk navnet «Det trønderske skolemåltid». Der kommer det fram at «Kartleggingene viser at det er stort behov for bevisstgjøring og kompetanseheving om trønderske råvarer og tradisjoner hos elever og tilsatte ved de videregående skolene. Lokale matprodusenter og leverandører opplever det som utfordrende å tilby skolekantinene sunne produkter og trønderske råvarer fordi innkjøpsavtalene i stor grad handler om pris fremfor kvalitet og tilgjengelighet på eller bruk av lokale råvarer».

I rapporten vises det til at skolemat har stor betydning for skoleprestasjoner, ernæring, helse og sosial utjevning. Det argumenteres videre med at vi bør styrke bevisstheten om trønderske tradisjoner og råvarer ved skolene våre. Det vises til at fylkeskommunen har signert Trøndersk Matmanifest og at vi har forpliktet oss til å jobbe etter de åtte intensjonene i manifestet, både i hverdagen og i strategier og planer.

I rapporten står det også at «for Trøndelag fylkeskommune innebærer det at de vil bidra til å fremme de trønderske råvarenes og matproduktenes mangfold, smak og særpreg fra hav til høgfjell. Det innebærer også å bidra til å bruke råvarer og produkter som fremmer matglede og helse».

Det er denne rapporten og dette arbeidet som ligger bak at Trøndelag fylkesting nå har vedtatt at vi skal ha skolekantiner som tilbyr «sunn, god, kortreist og rimelig mat» til elevene.

Fylkestinget i Viken vedtok i fjor sin strategi for helsefremmende skoler. I strategien deres står blant annet: «Skolen bør ha en kantine som tilrettelegger for gode opplevelser og sunne matvalg i løpet av skoledagen. Kantina skal følge Helsedirektoratets retningslinjer for mat og måltider i videregående skole. Maten som serveres skal være sunn, bærekraftig og ha en økologisk andel på 30 prosent.

Viken fylkeskommune har inngått en treårig avtale med «Matvalget» om å jobbe for å skape bærekraftige kantiner i fylkets videregående skoler.

Matvalget var til stede da Røros Mat markerte sine første 20 år med arrangementet «I takt med naturen – en problemløserkonferanse» tidligere i år. Der presenterte Matvalget hvordan de skal hjelpe Viken med å skape en ny standard for offentlig måltidstilbud som forener folkehelse- og bærekrafthensyn.

Det er en inspirerende ambisjon. Venstre vil at vi skal være minst like ambisiøse i Trøndelag - regionen som er «Home of Nordic Flavours».

Venstre mener det er viktig at matkvalitet og matglede ikke bare blir for de som har mulighet og råd til å oppsøke de beste restaurantene, men også er noe som må gjennomsyre vår fylkeskommunale virksomhet. Sunn og bærekraftig mat er viktig for helsa til både ungdommene og kloden. Derfor er det bra at fylkestinget i Trøndelag støtta Ungdommens fylkesutvalgs viktige presisering om at maten i kantinene må være rimelig.

Etter debatten i fylkestinget i forrige uke har Miljøpartiet de grønne fått på lufta et innlegg som etter vår mening er bevisst misvisende. MDG foreslo et tillegg i fylkestinget om at «det skal alltid være et vegetarisk tilbud». Dette ble fikk ikke flertall i fylkestinget. I avisinnlegget sitt etterpå påstår MDG at vi andre partiene «stemte mot at Trøndelag fylkeskommune som skoleeier nå skal jobbe for at elever som er vegetarianere faktisk skal likebehandles med andre elever». Det er en urimelig og uredelig påstand. Man kan like gjerne hevde at flertallet stemte mot særbehandling, ved at vi ikke trakk fram en gruppe elever framfor andre, men vil kjempe for at alle får sunn og god mat som de kan spise i kantina.

Til tross for at ikke heller ikke Venstre fikk gjennomslag for ett par av våre tilleggsformuleringer i skolematvedtaket, så vil vi ikke bruke denne spalteplassen til å henge ut partiene som ikke støttet oss. Vi foreslo nemlig i fylkestinget å legge inn ordet «bærekraft» og at fylkeskommunen skal bruke innkjøpskraften vår innenfor mat slik at vi bidrar til å nå FNs bærekraftmål. At det ikke fikk flertall, gjør ikke at vi mistenker de andre partiene for å være mot bærekraftmålene. Vi vil heller gi honnør for at hele spekteret av partier i fylkestinget nå har sagt tydelig fra om at kantinematen i de videregående skolene våre skal få et løft.

Venstre mener at Trøndelag fylkeskommune bør ha en sterk og tydelig ambisjon om å bli best i Norge på sunn, bærekraftig og lokal mat i skolekantiner i videregående skoler. Underforstått: Vi bør ta opp konkurransen med Viken om å bli best på kantinemat! Ikke fordi det er om og gjøre å vinne, men fordi våre elever fortjener det beste vi kan gi dem. Vi bør derfor være best også på kantinemat for skoleelevene våre, når vi skal vise oss fram for Europa og verden som matregion. Bærekraft må være sentralt dette arbeidet - uansett hvilke ord vi bruker i det daglige arbeidet.

Vi når nemlig ikke FNs bærekraftmål bare ved å ha på oss bærekraftsnål på jakkeslaget.