Gå til sidens hovedinnhold

«Norges beste skoler» kan ikke finansieres med knapper og glansbilder

Mange er veldig, veldig slitne nå. Men vi står på for elevene våre, og for våre kollegaer.

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

En augustdag i 2011 i fikk jeg denne brosjyren fra en valgbod i Trondheim. Det var var kommunevalg, og det var høysesong for å være opptatt av skole. Jeg hadde allerede jobbet litt som lærer i kommunen, og syntes det var en sprek ambisjon Arbeiderpartiet hadde satt seg. Men som mor og lærer syntes jeg også det var en riktig prioritering.

Ved et valg vil politikere fortelle oss velgere hvordan de vil prioritere den gitte pengesekken. Hvilke sektorer skal få mye penger, og hvor må det kuttes?

Nå har det gått ni år siden jeg takket ja til denne valgbrosjyren, og hvordan har det så gått med det som skulle bli Norges beste skoler? Det mangler i alle fall ikke på de fine ordene! I Trondheim kommunes enhetsavtale for skole stod det tidligere at elevene skulle få gode grunnleggende ferdigheter.

Les også

Leder av foreldreopprøret svarer Morten Wolden: Nå roper vi høyt om hjelp!

I god New Public Management -ånd er dette selvfølgelig «forbedret». Nå er målet at elevene skal ha fremragende grunnleggende ferdigheter. Sprekt! Og det er helt gratis å skrive det! Så må bare vi som jobber med elevene i hverdagen gire opp enda ett hakk.

Og hva hadde kommunen tenkt å finansiere Norges beste skole med? Knapper og glansbilder?

Skoleøkonomien i Trondheim kommune har siden den tid vært preget av store ord, og store kutt. I våres fikk mange skoler i Trondheim beskjed om at de hadde overtallige ansatte. Det høres ut som dårlig budsjettstyring fra skolenes side, men det er mer komplekst enn som så. Skoleåret og budsjettåret er ikke det samme. Til nytt budsjettår 2020 hadde kommunen bestemt seg for noen nye utregninger. Flere skoler fikk justeringer i levekårsmidler, det vil si midler som skoler får siden skolen ligger i et område der elevene ofte trenger mer hjelp enn en gjennomsnittselev.

Les også

108 millioner skole-kroner er ikke tullet bort

Flere skoler hadde ansatt lærere og andre ansatte for hele skoleåret. I nytt budsjettår fikk de dermed såkalt «merforbruk». Dette må så spares inn på den aktuelle skolen ved å kvitte seg med ansatte påfølgende skoleår. De skulle ikke bare bruke mindre denne høsten, men de må også spare inn noe av det de brukte for mye i vårsemesteret. Overtallighet i kommunen handler ikke om rektorer som sløser med skolens penger, men om skoler som har fått alt for lite penger i sin pott. Det går faktisk ikke an å drive skole med så lite midler!

I foreldreopprøret i trondheimsskolen settes mangel på penger i skolebudsjettene opp mot for eksempel VM i Granåsen. Mange vil nok si at dette er å «blande kortene», men er det egentlig det? Politikk handler jo nettopp om prioritering. Og hvor store de forskjellige budsjettpostene er, er jo faktisk også politisk bestemt.

Les også

Vi kan ikke akseptere at Trondheim bruker 4000 kroner mindre per elev enn andre storbyer

Når elever og skoleansatte blir avblåst med at «det finnes ikke penger» samtidig som kommunen tar seg råd til lek og show for 1,25 milliarder kroner, er det jo klart det virker provoserende. Mange mener at VM vil gi avkastning i form av penger i kommunekassa. Men 1, 25 milliarder?

Da kommunen argumenterte for metrobuss-pengebruken sa de at de bygget et buss-system for fremtiden. Selv om det forsåvidt fungerte det vi hadde, så vokste byen og man trengte et mer moderne system i fremtiden. Gjelder ikke dette for skole? Er det ikke en investering i fremtiden å satse på ungene våre? Jeg vil hvertfall hevde at det er langt dyrere å reparere en skadet ungdom/ voksen enn å sikre grunnskolebarn en trygg og kunnskapsrik skolehverdag. Det burde vi hvertfall gjøre i Trondheim kommune, vi som skal ha Norges beste skoler.

Stortinget har hjulpet kommunene med penger for å dekke deler av statlige satsinger i skolen. Over 100 millioner kroner sier Utdanningsforbundet at Trondheim kommune har mottatt for å oppfylle minstenormen for lærertetthet og «tidlig satsing». Disse pengene kan ikke kommunen helt redegjøre for, men skolen har ikke mottatt dem. Andre sammenlignbare bykommuner i landet har med hjelp av disse midlene klart å oppfylle lærernormen samt styrke opplæringen tidlig i skoleløpet.

Les også

Svar til Morten Wolden: Trondheimsskolen må tilføres friske midler

Til sammenlinkning bruker Oslo kommune 105 000 kroner per elev i grunnskolen. I Trondheim brukes bare 96 000. Trondheim kommune bruker faktisk 4000 kroner mindre per elev enn gjennomsnittet for grunnskoler i storbyer Norge. Det utgjør cirka 80 millioner kroner per år! Ikke engang dette var de verdt, elevene i «Norges beste skoler»! De fikk bare knapper og glansbilder!

Jeg var en av dem som jublet da endelig minstenormen for lærertetthet ble vedtatt av Stortinget. Det var et eksakt tall man kunne regne på, og ikke noe man kunne ro seg unna med fine ord og formuleringer. Helt siden daværende undervisningsminister Kristin Clemet fra Høyre fjernet klassedelingstallet, og heller sa at gruppene skulle være av «pedagogisk forsvarlig størrelse», har det blitt lettere for kommunene å spare penger på å lage store elevgrupper.

Det fine begrepet «pedagogisk forsvarlige elevgrupper» var i praksis «økonomisk forsvarlige elevgrupper». I budsjettforslaget ønsker Trondheim kommune noe de kaller «fleksibel bruk av lærernormen». Jeg er redd dette er en måte å snike seg unna den faktiske minstenormen for lærertetthet. Trondheim kommune synes kanskje det blir litt for dyrt for Norges beste skoler?

Og kom ikke her og si at det er vanskelige tider for kommunen nå i korona-tiden. Disse kuttene var planlagt lenge før korona kom. Vi som jobber i skolen har stått på ekstra siden skolen ble stengt i mars. Vi har fått flere oppgaver, færre kollegaer og dårligere tid.

Mange er veldig, veldig slitne nå. Men vi står på for elevene våre, og for våre kollegaer. Når Guri Melby sier at kommunen skal kompenseres for sine koronautgifter, tør jeg ikke tro på at pengene faktisk når skolen. Hvorfor skulle jeg det? Penger fra Stortinget har jo kommet bort før i Trondheim kommune.

Les også

Budsjettforslaget for Trondheim sier at barna våre ikke er viktige nok. Samtidig skal det brukes 677 millioner på hoppbakke og skianlegg i Granåsen

Når Trondheim kommune også sier at de «ønsker å satse på spesialpedagogisk hjelp fremfor lærernorm», setter politikerne to lovpålagte tjenester opp mot hverandre, og fremstiller det som om vi må velge. Det må vi ikke! Kommunen skal gi skolene penger nok til begge deler! Om det ikke finnes nok midler i pengepotten til skole, så mener jeg man må tilføre friske midler fra en helt annen post i budsjettet.

Tidligere har kommunen kuttet i det spesialpedagogiske tilbudet tidlig i skoleløpet, og hevdet at på grunn av høy lærertetthet på småtrinnet kan disse behovene ivaretas innenfor det ordinære tilbudet. Høy lærertetthet på småtrinnet er en virkelighet jeg som småskolelærer ikke kjenner meg igjen i. Lærernormen oppfylles på skolenivå. Det vil si at gruppene i virkeligheten ofte er mye større enn det minimumskravet for lærertetthet tillater. Ansatte og elever i skolen fortjener et budsjett som sikrer lovpålagte tjenester. Med ambisjonen «Norges beste skole» burde dette være et minimum.

Det endelige budsjettet vedtas 17.desember. Før den tid skal politikerne merke at vi ikke godtar dette! Jeg håper dere vil hjelpe meg med den koronavennlige markeringen på instagram med emneknaggen #ikkeforknapperogglansbilder. Legg ut bilder av skoler, skolesekker, lærebøker, barnehender og så videre.

Vi gir oss ikke! Det hele koker ned til politisk prioritering. Vi vil ha større budsjetter til skolene, og sikre Trondheims unge det de faktisk har rett på!

Les også

Ennå flere kutt betyr et dårligere tilbud

Kommentarer til denne saken