Våren er i full anmarsj. Det samme er skogplantinga. Planting etter hogst er en av bærebjelkene i det norske bærekraftige skogbruket, som til forskjell fra skogbruk i mange andre land er nesten 100 prosent miljøsertifisert. Den storstilte skogplantinga som foregår hvert år, sørger for at vi i all forutsigbar fremtid kan nyte godt av skogens evne til å produsere dette fornybare råstoffet og binde karbon.

Planting etter hogst er et av våre fremste klimatiltak, som bidrar til at vi kan erstatte oljebaserte produkter med grønne, trebaserte produkter. Samtidig sørger nyplanting for at vi kan øke CO₂-bindingen i skogen.

Denne våren skal skogeiersamvirket Allskog sørge for at om lag 4,5 millioner planter blir satt ut av plantører i Møre og Romsdal, Trøndelag, Nordland og Troms. Plantene er produsert ved de lokale planteskolene i Overhalla og Sandnessjøen. Disse skolene sikrer en produksjon av planter tilpasset vårt delvis arktiske klima.

På 100 år har vi gått fra å ha en skog som nesten var uthogd, til å ha en skog som vokser med nærmere 25 millioner kubikkmeter i året. Dette legger til rette for at vi kan utnytte vår grønne tømmerressurs på en fornuftig måte, og dermed bidra til å erstatte produkter laget av fossile råvarer.

Dette støttes av FNs klimapanel som peker på bruk av tre som erstatning for andre energikrevende produkter som ett av flere viktige klimatiltak. Dersom vi mener alvor med det grønne skiftet er vi nødt til å bruke mindre olje, kull og gass. Vi er nødt til å bruke mer av grønne ressurser – vi er nødt til å bruke mer tre.

I dag er vi likevel altfor dårlig til å utnytte potensialet som ligger i skogen. Med enkle grep kunne vi økt verdiskapningen i skogbruket og samtidig økt CO₂-opptaket i skogen. Dette kan bety flere grønne arbeidsplasser, mer karbon-binding og en skogressurs som vil komme fremtidige generasjoner til nytte.

Hurdalsplattformen varsler en storstilt satsing på skogbruket og tilhørende industri, og sier at «En aktiv skogpolitikk er en jordnær, konkret og billig klimaløsning, som regjeringa vil satse på. Skog i vekst tar opp CO₂, og aktiv skogskjøtsel, med hogst, planting, gjødsling og ungskogpleie, bidrar til en betydelig klimagevinst».

En økt satsing på skogen er bra for både norsk klimapolitikk, men også for skogeieren som gjennom skogkulturtiltak kan sitte igjen med større verdier i egen skog. Derfor var det mange som hadde håpet på en større satsing på skogbruket gjennom jordbruksoppgjøret. Mange skogeiere sitter igjen med spørsmål om når den faktiske satsingen kommer.

En økning på 29 millioner kroner i regjeringens tilbud retter opp fjorårets kutt til skogbruket, men er på ingen måte den store satsingen som er lovet.

Senterpartiet, med landbruksminister Sandra Borch i spissen, har ansvaret. Vi forventer flere konkrete tiltak. Vårt spørsmål nå er egentlig enkelt – Når kommer satsingen på skogbruk?

Med våre 7600 skogeiere er Allskog med på å dra Norge i en grønnere retning. Nå håper vi regjeringa vil legge til rette for at skognæringa får en enda mer sentral rolle i det grønne skiftet.