Gå til sidens hovedinnhold

Norrønt varsko om klima

Olav Tryggvasson står rimelig støtt på sin sokkel og skuer rolig ut over Trondheim torg. Hans samtidige nøt godt av en lang varmeperiode.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I sommer skrev jeg en kronikk i Adresseavisen der jeg argumenterte for at vi kan takke klimaendringer for at vikingene i sin tid etablerte seg på øyene langt vestpå. Bruker vi på nytt klimabriller kan vi også argumentere for at hele vår mytologiske arv har mye å takke brutale naturfenomen for. Kan våre verdensbilder og historien igjen endre seg dramatisk på grunn av lignende fenomen?

I den ferske boka Termostat. Hvordan klimaet former oss, forandrer samfunnet og forvandler fremtiden forteller jeg hvordan myten om Fimbulvinteren er essensiell i den store beretningen om Ragnarok. Tre vintre følger tett på hverandre, uten sommer imellom. Dette beskrives i Den eldre Edda, satt sammen av tradisjonelle tekster en gang på 1200-tallet, og Den yngre Edda, skrevet i samme tidsrom av islendingen Snorre Sturlason. Denne norrøne litteratur forteller om en endetid der alt levende på jorda skal ta slutt. Voluspå, «Volvens spådom», er kanskje det mest storslåtte diktet som eksisterer i den norrøne litteraturen. Her leser vi om at bare to mennesker, Liv og Livtrase, overlever, takket være morgenduggen i Hoddmimes skog.

Bare myter og sagn?

Akkurat som med verkene Iliaden og Odysseen, som tilskrives Homer (ca. 800 før var tidsregning), ville også fortellingen om Fimbulvinteren ha gått fra generasjon til generasjon, gjennom muntlige overleveringer, helt til det ble nedtegnet i den senere vikingtiden.

Homers verk om krigen ved Troya har rot i virkeligheten. Hva med Fimbulvinteren? I 1912 lanserte den svenske botanikeren Johan Rutger Sernander en teori om at dette var virkelig. Teorien gikk i glemmeboken, før helt fersk forskning nå viser oss at Fimbulvinteren og opplevelsen av verdens undergang har skjedd.

Raknehaugen på Romerike

Fra Raknehaugen på Romerike har vi trær som vi kan datere ca 1500 år tilbake i tid. Arkeolog Frode Iversen, og et helt team, undersøker nå noen av stokkene som ble tatt vare på etter tidligere utgravninger. De ser på isotopverdier i hver årring og dette er med og understøtter en teori om at klimaendringer på 500-tallet ødela livet for hundretusenvis av skandinaver. Så mye som 50 prosent av befolkningen i Mälardalen, Öland og Gotland forsvinner. Den svenske historikeren Bo Gräslund hevder at på visse steder i Skandinavia ville vi ha hatt en befolkningsnedgang på mellom femti til sytti prosent. Bare innenfor Sveriges grenser kan det ha levd opp mot 800 000 personer. Den prosentvise dødsraten var derfor av apokalyptiske dimensjoner

I Norge forlater folk de minste gårdene, og vi får en sammenpressing av samfunnsstrukturen. Det ser ut til at både de lavest og de høyest på rangstigen ble rammet hardest. Det vil si det samme som at det ble en større «middelklasse». Ser vi allerede her noe av kimen til det norske likhetssamfunnet, skapt av en klimakatastrofe?

Vulkanutbrudd som årsak

Vulkanutbrudd i år 536 og i 540/541 er de sannsynlige årsakene bak tre påfølgende år uten ordentlig sommer. Det kan ha skjedd et sted nær ekvator. Det ble mørkt, og sterke solnedganger med mye farge fløy over kveldshimmelen. Det var som om en stor orm buktet seg rundt kloden, mente folk. Datidens skandinaver beskrev og fortolket det de så og opplevde, i mytologisk-religiøse termer. Den norrøne gudeverden eksistert lenge før utbruddene i år 536 og 541 skjedde. Men nå kom Fimbulvinter og Ragnarok til som store fortolkninger av en fæl virkelighet.

Det var antakelig snakk om den alvorligste nedkjøling av kloden på mer enn 2000 år. Det blir så kaldt at det danner seg frost i trærne midt på sommeren. Det kan dreie seg om en nedkjøling på ca. 3–4 grader sommerstid. Når kulden fordeler seg utover en sommer, er det katastrofalt for kornet. Sollyset klarer ikke å trenge gjennom askelaget i atmosfæren. Det skal også i perioder ha vært voldsomme nedbørsmengder. Det vil i så fall si at der kornet eventuelt måtte ha modnet, råtnet det igjen raskt på rot. Det finnes også finnes skriftlige kilder på at det snødde i Kina midt på somrene i denne perioden, slik at det ikke bare var i Europa at virkningene føltes på kroppen.

Den senantikke lille istid

Den svenske historikeren Frederik Ljungqvist og kolleger har i en forskningsartikkel i tidsskriftet Nature Geoscience lansert begrepet Late Antique Little Ice Age (den senantikke lille istiden) om perioden mellom år 536–660. Denne klimaforandringen var så dramatisk at den påvirker og fremskynder både det som siden blir kjent som den justinianske pesten, transformasjonen av det østlige Romerriket, sammenbruddet i Sasanideriket (det siste store persiske riket for islamsk tid, fra år 224 til 651), folkevandringer fra de asiatiske stepper og fra den arabiske halvøy, spredningen av slavisktalende folkegrupper og politisk uro og regimeendring i Kina.

En ny fortelling

Olav Tryggvasson står rimelig støtt på sin sokkel og skuer rolig ut over Trondheim torg. Hans samtidige nøt godt av en lang varmeperiode. 500 år før hans tid skjedde det motsatte. Nå går vi igjen inn i en varmere tid, med store utfordringer. Nye havruter i nord vil igjen åpne seg. Klimaendringer skjer hele tiden og de skaper historiske realiteter som i fremtiden vil tolkes ut fra det som er igjen etter oss av kilder. Den store forskjellen er at vi, mennesker av i dag, forstår mye mer av de geofysiske, kjemiske og biologiske prosessene rundt oss enn både vikinger og de som levde før dem.

Nå forstår vi også hvordan vi selv påvirker klimaet vårt. Vi trenger ikke å forklare klimaendringer i spektakulære mytologisk-religiøse bilder og fortellinger.

Vi har særlig i de siste 50 årene bidratt til raskere klimaendringer enn vi ellers ville ha fått. Nye vulkanutbrudd kan bidra til å utsette oppvarmingen, men mengden klimagasser i atmosfæren er for stor til en varig utsettelse. Vi bestemmer derfor i stor grad hvilke temperaturer vi vil at termostaten skal vise oss. Neste stortingsvalg vil i stor grad dreie seg om dette. Vi trenger derfor en alternativ mytologi i form av en grønn fortelling, der Liv og Livtrase får nok en ny start.

Det er det det grønne skiftet må handle om.

Kommentarer til denne saken