Norsk kapital blir ikke utkonkurrert

Foto:

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.I Trønderdebatt 14. og 15. oktober fastholder både Høyres Elin Agdestein og Civitas Mathilde Fasting at formuesskatten påfører norske investorer et betydelig handicap sammenlignet med utenlandske aktører. De mener dette har medvirket til at en stor skogeiendom i Namdalen har blitt solgt til Tyskland.

Begge debattantene er enige med meg i at en investor som Ola Mæle ikke sparer formuesskatt på å selge skog eller en bedrift siden han også får skatt på salgssummen. Formueskatten følger formuen. Vi er også enige om at gunstige verdsettelsesregler og regjeringens rabatt på arbeidende kapital gjør at norske investorer sparer skatt på å eie bedrifter og skog framfor bankinnskudd.

Agdestein og Fasting påstår likevel at en norsk investor vil kreve høyere avkastning på sine investeringer enn en utenlandsk investor fordi den norske investoren må betale formuesskatt. «Norsk kapital er kort og godt dyrere og mindre konkurransedyktig» skriver Agdestein. Dette er feil.

Fasting går mer i dybden og avslører hvor misforståelsen ligger. Hun skriver at utlendinger kan regne på investeringen uten å ta hensyn til skatten mens en norsk investor må kreve høyere avkastning «for også å kompensere for formuesskatteregningen». Hun mener det gir nordmenn en ulempe i budkonkurranser og leder til systematisk salg av norske virksomheter til utlandet.

Sammenhengen mellom skatt og avkastningskrav er krevende å forstå, men den ene av mine motdebattanter er medlem av Finanskomiteen på Stortinget. Den andre er siviløkonom. Sistnevnte er også en av landets mest iherdige forkjempere for redusert kapitalbeskatning. Jeg forventer derfor at de setter seg inn i formueskattens virkninger.

Dersom en norsk og en utenlandsk investor har samme oppfatning om inntektspotensialet til en eiendom eller en bedrift, vil de i utgangspunktet by det samme. Den norske investoren har ikke mulighet for å «kreve» høyere avkastning for å bli kompensert for formuesskatten. Rasjonelle investorer vil plassere formuen til høyest mulig avkastning og må akseptere at formuesskatt reduserer avkastningen etter skatt på alle investeringer. Det er alternativavkastningen som bestemmer kapitalavkastningskravet og kapitalkostnaden, ikke hva en utenlandsk investor kan oppnå uten formuesskatt.

Norske investorer kan tilpasse seg på to måter. Enten ved å vri investeringene mot skattegunstige objekter som skog eller ved å flytte fra Norge. Noen flytter, men typisk beholder de sine investeringer og sitt engasjement i norsk næringsliv. Den samlede kapitalbeskatningen i Norge er ikke spesielt høy, og Norge er et attraktivt land å drive fra.

Dersom politikerne ønsker å omfordele gjennom skattesystemet, er moderat formuesskatt et virkemiddel med små skadevirkninger.

Send debattinnlegg her «

Bli med i debatten i Trøndelag!

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken