Gå til sidens hovedinnhold

Norsk laks går foran for økt mattrygghet og bærekraftige verdikjeder

Artikkelen er over 1 år gammel

Sporingstjenesten vi nå tilbyr sammen med Atea gjør det mulig å spore laksen hele veien fra egg til kunde.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Norges nest største eksportnæring vil med blokkjede-teknologi kunne få bedre betalt for fisken, og forbrukerne tryggere mat. Dette skyldes at vi nå får bedre kontroll og mer effektive og bærekraftige verdikjeder.

Sjømatbedriftene, Atea, og IBM inngikk forrige uke en historisk avtale om bruk av blokkjede-teknologi for virksomheter i sjømatnæringen. Avtalen er den første i verden av sitt slag. Seks sjømatbedrifter er allerede i gang med prosjekter for å prøve ut teknologien. Fem av disse er i Norge, mens det er en pilot i Sverige.

Det er viktig for våre medlemsbedrifter å kunne dokumentere at maten de spiser er trygg, og at de kjenner fiskens reise til middagsbordet. I tillegg ser vi en raskt voksende utvikling hvor kundene ute i markedet i større og større grad etterspør bedre dokumentasjon. Vi som næringsorganisasjon har lenge vært opptatt av å finne løsninger på dette.

Selv om Norsk laks og ørret er kjent for den gode kvaliteten, og miljøvennlig produksjon, har vi tidligere ikkehatt mulighet til å følge med på hvor fisken kommer fra, oppvekstsvilkår, lagringsforhold,matjuks og hvor mye fisk som faktisk ender opp i svinn. Gjennom denne teknologien blir alt dette mulig. Det er liten tvil om at dette vil gi økt trygghet, og styrke konkurransekraften til de norske havbruksselskapene. Koronasituasjonen har også satt ytterligere fart på disse tingene.

Sporingstjenesten vi nå tilbyr sammen med Atea gjør det mulig å spore laksen hele veien fra egg til kunde. Teknologien som benyttes er langt enklere, billigere og sikrere enn tradisjonelle sporingssystemer, hvor det ikke er uvanlig med manuell inntasting og deling av informasjon på pair. Det at oppdrettsselskapene nå vil kunne fremskaffe riktig dokumentasjon. Selskapene kan profilere seg på ren og miljøvennlig laks, noe det er økt betalingsvillighet for ute i markedet.

Trygg mat for forbrukerne

Med denne teknologien vil kundene i butikken kunne få vite hvilken fjord fisken er fra og når den ble fisket. Hvilket fôr den har spist, og om dette er bærekraftig. Tollvesenet vil få bedre informasjonstilgang og lokasjon på data for å få til en mer effektiv tollklarering av lastebiler.

Med blokkjede kan vi samle all informasjonen som trengs, og samtidig dele relevante data med tredjepart.

Vi i Sjømatbedriftene har etablert et eget selskap, Norwegian Seafood Trust AS. Selskapet skal drifte det nasjonale sporingsnettverket, som vil være tilgjengelig for alle norske sjømatvirksomheter, slik at de gis mulighet til å nyttiggjøre seg teknologien. Vi er utrolig stolte og takknemlig for at vi sammen med Atea og IBM får være med på denne innovative reisen. En reise som allerede har klart å få mye oppmerksomhet fra internasjonale medier.

Mindre matsvinn og matjuks

I Norge kaster vi årlig 355 000 tonn mat som kunne vært spist, fra matindustrien, dagligvarehandelen og hos forbrukerne. Ifølge Østfoldforskning tilsvarer dette et verditap på om lag 18 milliarder kroner, hvorav tapet i matindustrien og dagligvarehandelen

Kommentarer til denne saken