• REDAKSJONEN OPPLYSER OM AT DET ER AVDEKKET PLAGIAT I DETTE INNLEGGET. SE GJENNOMGANGEN HER.

Det er 100 år siden sist vi opplevede en pandemi av samme størrelse, og 90 år siden en tilsvarende økonomisk krise. «Like lite som en gjenåpning av Norge fører oss tilbake til 11. mars 2020, vil en vaksine føre oss dit», skrev en ettertenksom Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen i DN 7. september. Vi drømmer om å returnere til livet slik det var, men noe har endret seg permanent.

De fleste av oss må nå leve livene våre helt annerledes enn før. Endringene er dramatiske. Mange har blitt permittert fra jobb. Mange er usikre på hva framtiden bringer. For noen av oss handler det først og fremst om at vi jobber og organiserer oss annerledes i hverdagen.

Alle sier at forandring fryder, men vi vet at selv utenom krisetider - så er søken etter trygghet ofte sterkere enn ønsket om endring. Nå står vi på̊ startstreken for en massevaksinering og forhåpentligvis sluttfasen av denne pandemien. På kinesisk består ordet krise av to tegn. Det ene står for fare og det andre for muligheter. Da er det på̊ sin plass å spørre: har vi har vilje og evne til å gjøre nødvendige endringer for å utnytte handlingsrommet en krise kan resultere i?

Alt blir ikke bra av seg selv og mye vil uvilkårlig måtte bli annerledes for mange. Men gjøres dette riktig så vil den nye normalen forhåpentligvis bli mer økonomisk og sosialt bærekraftig. En dag har vi bekjempet koronaviruset. En dag skal alle på jobb og begynne å leve normalt igjen. Men på veien ut av koronakrisen bør vi skape en «ny normal». Ikke vende tilbake til status quo før pandemien traff oss.

Ikke alle jobbene kommer tilbake, selv om den økonomiske veksten tar seg opp igjen. Amazon har for eksempel mer enn 200 000 roboter som frakter, sorterer og løfter varer, og holder oversikt over varelagrene. Selskapet har gjort det svært bra gjennom pandemien, men antallet ansatte har økt langt mindre enn omsetningen. Når veksten tar seg opp igjen, kan den også se svært ulik ut for ulike deler av økonomien. Vi kan få en oppgang», der noen bransjer, som servicebransjen, kan slite i lang tid, selv om bransjer som IT, finans eller industriproduksjon gjør det svært godt.

På samme måte som at en god offentlig sektor er en forutsetning for både velferdsstaten og privat næringsliv, så er en velfungerende velferdsstat og velregulert markedsøkonomi gjensidig avhengig av hverandre. Det har vi ikke minst sett de siste månedene. Det er vekst i privat sektor som gir skattegrunnlaget for velferdsstaten. Da må balansen mellom offentlig pengebruk og privat næringsliv bli bedre enn den er i dag. Ikke bare for bærekraften i velferdsstaten, som tross alt finansieres av verdiskapingen i privat sektor. Men også fordi veksten i privat sektor skal komme arbeidstakerne til gode gjennom lønnsoppgjør.

Norske, aktive eiere er direkte engasjert i bedriftene de eier. Eiere er mangfoldige. Lokale norske, aktive eiere finnes både i den lille bedriften i lokalmiljøet og i den store industrielle familiebedriften. De er jobbskapere. Både gründere, oppstartbedrifter og bedrifter i vekst skaper jobber. Norske private eiere spiller en viktig rolle i utviklingen av norsk næringsliv. Betydningen av å ha private norske eiere som kan sikre fremtidens arbeidsplasser blir klarere, hvis man ser på næringsstrukturen i Norge. Staten og kommunene eier innenlands mer enn tre ganger så mye næringskapital som private norske eiere gjør, men dette er primært offentlig eide vannkraftverk og statens andel i seks av de største børsselskapene. Tar man bort disse, er det offentlige ingen dominerende betydningsfull eier eller utvikler av fremtidsrettet norsk næringsliv.

Holdninger til privat eierskap og verdiskaping er viktig. Det er fundamentalt at forståelse og anerkjennelse av den private eierrollen er til stede i et samfunn. Det er flere eiere som peker på at holdninger til privat eierskap påvirker motivasjonen, f.eks. de negative holdningene som gjerne fremkommer i den politiske retorikken.

I krisetider så er søken etter trygghet ofte sterkere enn ønsket om endring. Derfor må vi være tydelig på at vi endrer for nettopp å bevare kvalitetene i velferdssamfunnet vårt, trygghet for jobb og hjem. Veien ut av koronakrisen handler om å trygge folks liv og helse, og sikre velferden gjennom å legge til rette for nye arbeidsplasser og få folk tilbake i jobb. For å sikre velferden trenger vi et lønnsomme arbeidsplasser, og et arbeidsliv som flest mulig kan delta i. Norsk privat næringsliv er nøkkelen til nettopp det.