Vi er midt inne i en ny lærerstreik på grunn av uenighet om lønn mellom KS og faglaga. Hvor lenge skal det fortsette slik?

Det er krig i Europa, renta heves drastisk, inflasjonen sprer seg i samfunnet, og vi er inne i en lønnsstreik hos et yrke som sårt trenger en ny giv og lovnader som gjør at flere velger å stå lenger i yrket, og som rekrutterer nye lærerstudenter. Selvsagt har lønna noe å si for valg av yrke, det er det liten vits å legge lokk på.

Å være lærer i 2022 innebærer ikke lenger bare undervisning. I løpet av arbeidsdagen kan lærerne være nødt til å bekle roller som underviser, pedagog, helsesykepleier, forelder, matpakkespesialist, en klemmer, livredder, psykolog, politikontakt, fotballtrener, mottaker av slag og spark, snørrtørker og i noen tilfeller parterapeut for elevers foreldre. I løpet av mine snart fire år som skolepolitiker har jeg hørt om eksempler som disse ovenfor. Dette må kan sies å være en allsidig arbeidsdag.

Jeg er redd for at vi er på full tur mot stupet hvis denne utviklingen fortsetter. Det blir ikke nødvendigvis flere barn og elever i norske skoler, men utfordringene tilknyttet enkeltelever har økt drastisk de siste ti årene.

Det trengs målrette tiltak, og dette koster også selvsagt penger. Med dagens regjering har jeg tro på at vi har begynt starten på en ny kurs for norske lærere og elever, men da er vi folkevalgte virkelig nødt til å satse tidlig og treffsikkert.

Det er kommunen som har ansvaret som offentlige barnehager, barneskoler og ungdomsskoler. Tidlig innsats og forebygging er avgjørende for at flest mulig elever fullfører skoleløpet. I løpet av årene på skolebenken møter eleven mange forskjellige voksenpersoner. Alt fra lærere, assistenter, vaskere, miljøterapeuter, vaktmestere og rektorer.

For at eleven skal fungere er vi avhengig av at laget rundt eleven fungerer. Men laget blir stadig mindre og mindre. Dette må snus.

Lovfesting av miljøterapeuter kan være et virkelig godt tiltak for å sikre et bedre og bredere lag rundt eleven. Vi trenger flere miljøterapeuter og assistenter som kan hjelpe elever med å takle utfordringene som en skolehverdag kan by på. De aller fleste av unge i dag er ikke A4-mennesker som passer inn i en liten boks som samfunnet sier alle skal passe inn i.

Jeg tror også vi blir nødt til å tenke på tvers av kommunale sektorer for å møte utfordringene i skolen. Dette er ikke ment for å svartmale norsk skole, men det er på tide at vi innser hvor komplekse utfordringer vi har. Alle skolepolitikere burde før eller siden prøve seg en hel dag på en skole eller barnehage. Jeg kan garantere at slikt feltarbeid er noe av det mest meningsfylte du kan gjøre som politiker og folkevalgt.

Vi må sette av penger og midler til målrette tiltak som styrker skolen. Flere miljøterapeuter, assistenter, helsesykepleiere som kan ta noe av presset fra lærerne som har som hovedoppgave å sikre god undervisning, og da trengs det også noe som heter læremidler – som ikke overraskende også koster penger.

Over hele landet henger skoler etter fagfornyelsen, og da må det settes av midler til dette, nå. Kommuneøkonomien er sterkt presset, så vi er avhengig av friske midler i høstens statsbudsjett.

Gudene skal vite at det blir krevende å sette opp kommunale budsjetter som allerede er under press, men vi er bare nødt til å handle raskt for å vise at vi vil styrke den norske skolen. Jeg har trua!

Tusen takk til alle ansatte i skoleverket, dere er virkelig helter for hele samfunnet!

En spesiell takk til ansatte i Steinkjer kommune, dere er gull! PS: hvis dere vil ha besøk eller vil ha en prat er det bare å ta kontakt!