Norsk kvinnehelse er i verdenstoppen. En stor nyvinning er screeningprogrammet for livmorhalskreft, som forebygger mange krefttilfeller hvert år.

En av de største fiendene til kvinnehelse er et av de minste vi kjenner til – HPV-virus.

HPV-virus finnes i mange varianter, og en av sykdommene vi vet viruset forårsaker er livmorhalskreft. Omtrent 70 prosent av den voksne befolkning har på ett tidspunkt HPV-virus, så du er nesten litt unormal hvis du aldri har hatt virus. Viruset gir oftest ingen plager, og man trenger en test for å påvise virus og eventuelle forandringer i cellene på livmorhalsen. HPV virus forsvinner oftest av seg selv etter noen måneder til år. Men virusene kan også gi celleforandringer på livmorhalsen, og i noen tilfeller kreftsykdom.

I Norge er vi så heldige at det finnes et statlig program – Livmorhalsprogrammet – i regi av kreftregistret. Programmet er et screeningprogram, det vil si rutinemessig prøvetaking for kvinner som ikke har symptomer. Programmet oppfordrer alle kvinner mellom 25 og 70 år til å ta prøve fra livmorhalsen. Hvis man ikke tar prøven innen riktig tid får man brev fra registret med oppfordring til å ta prøven.

Prøven tas hos fastlege eller gynekolog, med en plastpensel/børste. Selv om det kan være ubehagelig å ta prøven, tar det kun et par minutter, og svaret kan bety mye for din fremtidige helse. I Trøndelag har man siden 2015 testet slike celleprøver for HPV-virus, og denne måten å teste på har gjort at man har funnet flere kvinner med celleforandringer. Flere har fått behandling for slike forandringer. Fra 2019 ble denne metoden innført for kvinner i hele landet i aldersgruppen 34–69 år. Det betyr at alle som har tatt denne prøven har bidratt til bedre testing for alle kvinner i hele landet!

Hvis det påvises HPV-virus, blir du bedt om å ta prøve noe hyppigere enn hvert 3–5 år som er vanlig. Du kan også bli kalt inn til en undersøkelse for å kikke på livmorhalsen med et spesielt lys, og ta prøver som man kan kikke på i mikroskop. Hvis man finner celler som har forandringer av noen betydning, fjernes disse cellene med et enkelt inngrep på poliklinikken. Inngrepet kalles konisering og man fjerner omtrent 0,5 cm av livmorhalsen. Ved å gjøre dette lille inngrepet er det mange kvinner hvert år som ikke utvikler kreft senere i livet.

Det er det som er så bra med livmorhalsprogrammet – med en rutineprøve kan man finne forstadier til kreft. Slike celleforandringer vil da fjernes, og man får dermed aldri kreftsykdom. Det er altså færre damer som får livmorhalskreft hvis alle tar en slik prøve rutinemessig. Det er en dugnad det er verdt å være med på!

Mange kvier seg for å ta prøven fordi de synes gynekologisk undersøkelse av ulike grunner er vanskelig. De fleste fastleger tar mange slike prøver og er flinke til å ta denne. Hvis man ikke kan gå til fastlegen sin kan man be om å bli henvist til spesialist på sykehuset, eller til gynekolog som er avtalespesialist.

Prøven kan også en sjelden gang tas med narkose på sykehuset hvis man er særlig plaget med gynekologisk undersøkelse. Privat gynekolog kan også være et alternativ. Selv om man da betaler hele egenandelen selv kan det være en like god investering i egen helse som en ny bukse eller ny veske. Snakk med din lege om dette, så finnes det løsninger.