Gå til sidens hovedinnhold

Norske og svenske ungdommer med svekket livskvalitet og svekket tillit

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Mandag 15. august presenterte Anders Bakken (Nova) Ungdata-rapporten for 2021 på Arendalsuka. Undersøkelsen konkluderer med at 81 prosent av de norske ungdommene sier at de er tilfredse med livet. Vi tror derimot at det er litt tidlig å konkludere allerede nå.

Vår forskergruppe har undersøkt aldersgruppen fra 17-19 år i Norge og Sverige. Vi har undersøkt hvordan ungdom i Norge og Sverige har opplevd pandemien.

Sverige er kjent for å ha hatt mindre restriktive tiltak mot COVID-19 enn Norge, men for ungdom har ikke tiltakene vært så veldig ulike. Utover høsten 2020 og våren 2021 ble undervisning i begge land gjennomført med reguleringer tilpasset nasjonale retningslinjer og lokal smittesituasjon. Både det fysiske skolemiljøet og undervisningen ble tilpasset. Inndeling i kohorter og faste grupper for sosial omgang ble innført. Undervisningen ble tilpasset gjennom å innføre økt mulighet for fjernundervisning, og påbud om å gjennomføre fjernundervisning ved smitteutbrudd.

Ungdomstida er sentral for sosial utvikling. Da pandemien kom til Norden i mars 2020 ble de aller fleste ungdommers verden snudd på hodet. Fra å ha møtt venner og deltatt i mange aktiviteter daglig, måtte de aller fleste unge i løpet av kort tid legge om til hjemmeskole, følge omfattende smitterestriksjoner og begrense kontakten med andre. Brudd med de nye normene og reglene førte gjerne til offentlig kritikk og fordømmelse.

Vi sendte ut undersøkelser til ungdommer i aldersgruppen 17-19 år i Norge og Sverige. Der ble blant annet ungdom bedt om svare på spørsmål som handler om opplevd livskvalitet (trivsel, trygghet og vennskapsrelasjoner) og tillit til myndigheter og andre grupper. Vi inkluderte åpne tekstfelt med mulighet til å svare fritt. Vi forventet større forskjeller, men det er mange likhetstrekk i hvordan de unge i de respektive landene beskriver det de savner.

Nesten 4500 ungdommer svarte på spørsmålene som presenteres vår rapport. Det som går igjen, er beskrivelser av hverdagslige sosiale gjøremål og naturlige møtesteder. Av alle sosiale arenaer de unge deltar på, er det skolen fremstilles som mest forandret. Svært mange beskriver også at de savner alt fra å henge ute til å kunne dra på konserter, delta på fritidsaktiviteter, feste og til å leve uten bekymringer for at man uforvarende kan komme til å smitte andre. I begge land beskriver mange unge at de mest av alt savner å klemme andre.

Sammenlignet med det mange har gjennomgått i løpet av pandemien kan det sosiale savnet kanskje virke som et lite offer, men det er lett å glemme at mennesket aldri er så sosialt orientert som i ungdomsårene. Både biologisk og kulturelt er ungdom i en brytningsfase hvor de sosiale båndene utenfor familien spiller en betydelig rolle for både trivsel, utvikling og trygghet. I vår studie ser vi imidlertid at pandemien og tiltakene har hatt konsekvenser for majoriteten av informantene, ikke bare noen få. De aller fleste har opplevd tap av sosial omgang med andre, og svært mange melder også om mindre og dårligere oppfølging fra lærere i hjemmeskolen.

Dette kan på sikt påvirke unges tillit til samfunnet på et mer overordnet nivå. Konsekvensene på lengre sikt vil forskere neppe kunne se før det har gått lenger tid.

Når vi sammenligner de norske og svenske besvarelsene, finner vi også noen tydelige forskjeller.

I begge land opplevde unge strenge restriksjoner, men i Sverige var det mindre restriksjoner ellers i offentligheten. Over 10 prosent av den svenske befolkningen har hatt COVID-19-viruset, og de svenske ungdommene har i større grad enn norske ungdommer levd med en risiko knyttet til smitte, og med en konstant redsel for at de selv skal smitte andre de er glade i.

Der de norske ungdommene har møtt strenge tiltak og nedstenging av samfunnet fordi staten har tatt avgjørelser på deres vegne, har de svenske ungdommene opplevd at tiltakene har vært frivillige og opp til hver enkelt å følge opp. Samlet fremstår svensk ungdom som mer frustrerte og sinte enn de norske i det kvalitative materialet. Mange svenske ungdommer uttrykker også sinne, fordi de opplever at de som er eldre enn dem selv ikke tar ansvar.

I tidligere undersøkelser har norsk og svensk ungdom tradisjonelt hatt svært høy tillit til de bærende institusjoner, omtrent høyest i verden. COVID-19-tiltakene kan få gjennomgripende konsekvenser ikke bare for ungdoms trivsel, men også for unges tillit til myndigheter og andre grupper i samfunnet.

Forskningen vår antyder at det er for tidlig og for enkelt å konkludere med at fire av fem unge nå er tilfredse, og at majoriteten nå det bra. Men det er nok riktig at majoriteten av norske ungdommer har hatt det noe enklere enn majoriteten av ungdom i Sverige.

Uansett vil antakelig noe av det viktigste framover være å unngå ytterligere nedstengninger av de sosiale arenaene unge ferdes i og på.

Kommentarer til denne saken