Gå til sidens hovedinnhold

Nortura: Det kan alltid bli verre, sies det, men jeg vet da faen meg ikke.

Ramponering av Norturas anlegg på Steinkjer og rå takling av kjøttfagene i Midt-Norge.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Omdømmebygging, kvalitet, rekrutering, tillit, trygghet, stabilitet, utvikling, dyrevelferd, etikk, moral, lojalitet og samfunnsansvar - hvor har alle disse viktige argumentene tatt veien?

Nortura skiter virkelig i eget reir ved å spenne bein på sine lojale ansatte, samarbeidspartnere og sine eiere (bøndene). Under fanen Vi løfter i flokk har skjæreavdelinga ved Nortura sitt anlegg på Steinkjer jobbet fram gode resultater og gode produkter.

De ansatte har levd med en klump i magen i mange år. Allikevel har de prestert og framsnakket sin egen arbeidsplass – for en gjeng, for en arbeidsmoral og for en stolthet de viser ved å mobilisere hver eneste dag. Tusen takk! De har alle med seg de tre store:

  • Tro – troen på bedre tider og at deres jobb skal verdsettes som fortjent
  • Håp – om en sikker og trygg arbeidsplass og at deres daglige virke skal får den anseelsen de fortjener
  • Kjærlighet – til faget og yrkesstoltheten, til arbeidsplassen og byen

I tillegg til alle de mentale utfordringene de ansatte har, som er en tragedie i selg selv, ser jeg med skrekk og gru på framtiden for kjøttfagene hva rekruttering angår.

Kjøttfagene har i mange år slitt med dårlig rekrutering. Det har vi sammen med våre samarbeidspartnere virkelig prøvd å gjøre noe med. Nortura har i alle år vært en trygg, stabil og god samarbeidspartner for Steinkjer videregående skole.

En bedrift jeg som pølsemakermester og faglærer ved Steinkjer videregående skole har hatt umåtelig stor nytte og glede av i flere tiår. 16-17-åringene har så mange valgmuligheter i utdanningsløpene i dag og da har det vært særs viktig at de har fått både omvisning på anlegget og arbeidspraksis ved anlegget.

Håpet har vært å fange deres interesse for kjøttfagene, for så å sluse de gjennom 2 innholds- og lærerike år på skolen – for så å kunne bidra til å rekruttere lokale ungdommer til Nortura som lærlinger. I faget YFF (yrkesfaglig fordypning) skal vg2-elevene arbeide etter vg3-læreplanmål. Det betyr at elevene skal ha mål fra læreplanen i lærlingeløpet.

Dette gjøres absolutt best ved at elevene får jobbe en dag i uka på en arbeidsplass – kjøttfag avdelingen ved skolen vil ikke klare å ha en så tilnærmet lik undervisning ved skolen som elevene får i bedriften.

Vi er innenfor alle rammene hva krav til oss som skole angår, men vi ønsker ikke bare å få elevene igjennom skoleløpet. Vi ønsker å få alle våre elever godt igjennom og se de godt ut i en læretid, med en trygg og god fremtid.

Skjæreavdelingen er en del av Nortura Steinkjers anlegg som flittig har vist både elevene og meg stort tålmod og vært svært åpen for samarbeid. Vi samarbeider, deler erfaringer og jeg som «gammel dame» får stadig faglig påfyll og smarte innspill.

Å legge ned skjæreavdelingen ved Nortura Steinkjer vil være å sparke bein unna en stor andel av Steinkjer som by. At en så stor, viktig og bærekraftig arbeidsplass slettes med et pennestrøk, vil ramme hele storsamfunnet Steinkjer!

Denne avgjørelsen vil nok ødelegge både omdømme, rekruteringen, tillitten, tryggheten, stabiliteten, utviklingen og lojaliteten til Nortura som bedrift – her i Midt-Norge i alle fall.

Er sentraliseringen bærekraftig? Skaper sentraliseringen en god rekruttering? Er det virkelig sånn at ungdommene som er født i Midt-Norge ikke skal få gleden av og kjennskap til å jobbe i kjøttfagene? Lurer på om det var Lillebjørn Nilsen som skrev sangen: Med hodet under armen og armen i bind… Noen med en enda verre sangstemme enn meg (hvis mulig) burde synge den for ledelsen og styret.

Det kan alltid bli verre, sies det, men jeg vet da faen meg ikke. Gode tanker sendes til dere alle på skjæreavdelingen.

Kommentarer til denne saken