Det skrev Ervin Kohn, leder i Det mosaiske trossamfunn og nestleder i Antirasistisk senter, i en kronikk for ganske nøyaktig fem år siden. Bakgrunnen var markeringen av Novemberpogromen – av nazistene kalt Krystallnatten.

Ordet «pogrom» betyr å herje, ødelegge eller rive ned med vold. Begrepet brukes vanligvis om voldelige angrep på jøder og jødisk eiendom.

«Pogrom» er et russisk ord.

I årets markering av Novemberpogromen, er det vanskelig å ikke tenke på krigen som herjer i Ukraina. I oktober ble det oppdaget to gravsteder i Lyman, en tidligere russisk-okkupert by. Det ene gravstedet besto av omtrent 200 enkeltgraver, mens det andre var en massegrav. Ifølge Kyiv Independent, ble likene av 111 sivile og 35 soldater funnet i massegraven.

I september ble en massegrav funnet i den ukrainske byen Izium. Mer enn 440 mennesker skal være begravet der. Vi husker alle de grusomme bildene fra massakren i Butsja tidligere i år.

De brutale scenene vi ser i Ukraina, springer ut fra Putins retorikk om at det ikke finnes noe «grunnlag for et selvstendig Ukraina». Da Russland invaderte Ukraina i februar, hevdet president Putin at Russland skulle «denazifisere» Ukraina. I oktober kunne russiske myndigheter melde at Ukraina var blitt en «totalitær hypersekt» som måtte «desataniseres».

Denne retorikken er farlig. Fra russisk side bidrar retorikken til å legitimere invasjonen av Ukraina, samtidig som det ukrainske folket omtales som nazister og satanister. Retorikken som brukes, dehumaniserer det ukrainske folket.

Det gjorde også nazistenes retorikk før og under andre verdenskrig – om jødene.

Novemberpogromen viser til natten 9. til 10. november 1938, da over 7000 jødiske boliger, forretninger og synagoger ble ødelagt av nazistene. Også jødiske gravlunder, og jødiskdrevne sykehus, barnehjem og eldrehjem ble vandalisert.

Dette skjedde i hundrevis av byer og landsbyer i Tyskland og Østerrike. Jødiske menn, kvinner og barn ble ydmyket og mishandlet. I underkant av 100 mennesker ble drept. 30 000 jødiske menn ble sendt til konsentrasjonsleirer. De aller fleste ble satt fri – mot et løfte om å forlate Tyskland. Likevel døde mange hundre mennesker i konsentrasjonsleirene Dachau og Sachsenhausen.

Novemberpogromen markerer et skille i nazistenes jødeforfølgelse. I årene før 1938 ble jødenes rettigheter stadig innskrenket. I september 1935 ble de antisemittiske Nürnberglovene innført. Jøder mistet med det stemmeretten, og sex og ekteskap mellom jøder og ikke-jødiske tyskere ble forbudt. Brudd på loven ble sett på som «rasesvik».

Den statlig organiserte pogromen i november 1938, førte den nazistiske jødeforfølgelsen inn i en ny fase. Strengere lover ble innført, og jøder ble i praksis gjort rettsløse. En systematisk opptrapping begynte, som eskalerte ytterligere etter utbruddet av andre verdenskrig. I okkuperte områder ble jøder tvunget til å bære en gul Davidstjerne med teksten «Jude». I Polen måtte jøder flytte inn i lukkede gettoer.

Drap på jøder ble etter hvert systematisert. Østeuropeiske jøder ble henrettet i hopetall etter Tysklands invasjon av Sovjetunionen i 1941. Jøder fra hele Europa ble sendt til utryddelsesleirer i Polen. Her ble rundt seks millioner jøder henrettet – de fleste gasset i hjel.

Novemberpogromen var startskuddet, og for nazistene var Holocaust mållinja.

Å være nummen i følelser, styrket i fordommer, ha vondt i holdninger og forstyrrede moralske kompass er ikke forbeholdt det tyske folk i årene før og under andre verdenskrig.

Retorikken vi bruker, ordene og begrepene vi benytter, har stor betydning. Det vet nynazistene som marsjerte i Oslos gater forrige uke.

Uten sammenligning forøvrig – det vet også de republikanske politikerne som vil nekte å anerkjenne et valgresultat dersom de selv taper. Demokratiet i USA er i ferd med å smuldre opp. Begrepet «fake news» har virkelig fått fotfeste hos mange amerikanere, et begrep Trump har brukt som svar på all kritikk. I tillegg har den tidligere presidenten – og forhåpentligvis ikke framtidige presidentkandidat – utpekt mediene som «folkets fiende».

De første, virkelig store konsekvensene av et demokrati i oppløsning, så vi i januar 2021, da Trump-tilhengere stormet den amerikanske kongressen. Hva resultatet av mellomvalget i USA blir, er ikke godt å si, men tilliten amerikanerne har til hverandre, mediene og myndighetene, svekkes stadig.

Den røde tråden fra Novemberpogromen i 1938 og mellomvalget i USA i 2022 er kanskje ikke helt opplagt. Men spenningene vi ser i vesten i dag, er ikke ubetydelige. Måten vi omtaler hverandre på – om det er russere som snakker om ukrainere, republikanere som snakker om demokrater, eller nordmenn som snakker om innvandrere – har stor betydning.

Ervin Kohn tydeliggjør i sin kronikk at Novemberpogromen – disse brutale handlingene som hadde så stor betydning for tusenvis av menneskers skjebne – skjedde i fredstid.

Vi må for all del unngå å bli nummen i følelsene. Vi kan ikke bli styrket i fordommene eller få vondt i holdningene. Vi må sørge for at våre moralske kompass ikke forstyrres.

Det er dét Novemberpogromen har lært oss. Og det er det vi – hvert år – må lære fra Novemberpogromen. Fred er ikke en selvfølge. Og det er i fredstid at grunnlaget for forfølgelse, hat og ødeleggelse legges.