Trondheim kommune foreslår betydelige kutt i timepris på borgerstyrt personlig assistanse (BPA). BPA er en ordning som gjør at funksjonshemmede med assistansebehov kan leve frie, selvstendige og likestilte liv. Med BPA kan vi bestemme når vi skal stå opp, hva vi skal ha på brødskiva, ta den utdanningen vi ønsker, delta i arbeidslivet og dra på konsert med venner, som de fleste andre innbyggere tar for gitt.

De foreslåtte kuttene vil gå utover friheten til mange mennesker i Trondheim. Det kan være noen du kjenner; en venn, en kollega eller en nabo. Det vil påvirke barn med BPA. Det vil redusere foreldre med BPA sin mulighet til å delta i livet til barna sine. Mennesker med alvorlige sykdommer, som ALS, vil miste det de har av frihet i livets siste fase. Den viktige stabiliteten som BPA gir mennesker på autismespekteret, vil forvitre. Man må spørre seg om de ansatte i administrasjonen i Trondheim kommune vet hva de driver med, og hva de risikerer for sine innbyggere.

Kuttene vil ramme inntektsnivået til assistentene som bidrar til våre likestilte liv, samt leverandørenes oppfølging av BPA-ordningen. Kuttene som rammer inntekten til assistentene, vil være et bidrag til sosial dumping og føre til at færre velger å ta assistentjobben. Kuttene som rammer leverandørenes administrasjon vil føre til svekket oppfølging av arbeidsledere og assistenter, svekket HMS-oppfølging og svekket opplæring i arbeidslederrollen og den daglige ledelsen. Det vil videre gå utover de med mest behov for bistand til å lede ordningen sin. Hvis endringene trer i kraft, vil det bli større forskjeller mellom funksjonshemmede.

Flere BPA-leverandører er tariffbundet. Tariffene sørger for gode lønns- og arbeidsvilkår for assistentene. På denne måten kan assistentene yte god assistanse for vedtakseierne. Alle som ønsker trygge og gode arbeidsforhold, er for tariff. Arbeidslederne vil ha tariff. Assistentene vil ha tariff. Leverandørene vil ha tariff. Samfunnet vil ha tariff. Da er det underlig at Trondheim kommune foreslår kutt, som kan føre til at seriøse leverandører med tariff ikke lenger kan levere BPA. Leverandørene må nemlig bli godkjent av kommunen for å levere BPA. Kutt i timepris vil dermed også ramme vår rett til fritt brukervalg.

Med Trondheim kommunes foreslåtte endringer blir BPA-leverandører tvunget til å levere dårlige BPA-ordninger. BPA-leverandører som ønsker å levere tariff, blir tvunget til å ikke levere BPA i kommunen. Men det vil alltid være mennesker med assistansebehov i kommunen. Mennesker som liker seg i Trondheim. Mennesker som har funnet sin plass i Trondheim. Dersom de foreslåtte kuttene trer i kraft, har ikke vedtakseierne noe annet valg enn å godta endringene. Hva skjedde med retten til medvirkning? Hva skjedde med likestilling? Hva skjedde med et verdig arbeidsliv?

Vi håper kommunen går i tenkeboksen. Ser hvordan disse kuttene vil føre til dårlige lønns- og arbeidsvilkår. Det er på tide å lytte til oss som kjenner hvor skoen trykker. Med betydelige kutt i timeprisen vil BPA-ordningen ikke lenger kunne føre til et gjensidig likestilt liv for arbeidsledere og assistenter. Trondheim, ikke ta snarveiene.