Lederen i transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget, Erling Sande (Sp), har fått fart i veidebatten. Det er på høy tid. Dagens motorveipolitikk er storstilt sløsing med penger og natur. Ved å nedskalere eller droppe store utbyggingsprosjekt vil det frigjøres mange milliarder kroner som isteden kan brukes på å vedlikeholde og utbedre det veinettet vi har.

Et konkret prosjekt som må nedskaleres, er E6 mellom Ulsberg og Vindåsliene forbi Berkåk, en strekning på rundt 25 km. Dette må være paradeeksemplet på hvordan veipolitikken gikk av hengslene da Fremskrittspartiet styrte Samferdselsdepartementet i mer enn seks år.

Les også

Gi oss flere transportpolitikere som Sande, og færre av resten av gjengen.

Etter at Nye Veier tok over dette prosjektet, er planene lagt om. Prosjektet er ekstremt overdimensjonert og vil koste skattebetalerne store beløp, i tillegg til ekstra bompenger. Ny vei for slike hastigheter gir store inngrep med tilhørende negative konsekvenser for artsmangfold, klima og friluftsliv.

Det positive er at det fortsatt er mulig å stanse dette feilskjæret. Men da må politikerne gripe inn. Nye Veier vil kjøre på og forventer anleggsstart ved kommende årsskifte.

I Stortingets avtale om statsbudsjettet for 2022 heter det at Statens vegvesen og Nye Veier ved veibygging skal finne løsninger som gjør at tapet av matjord og natur blir så lavt som mulig, samtidig som utbyggingskostnader og bompenger holdes nede. Skal avtalen ha noen verdi, må utbygginger som Ulsberg – Vindåsliene nedskaleres.

I 2012 kom den en konseptvalgutredning, og den konkluderte med at E6 mellom Ulsberg og Støren burde utbedres til en 2/3-feltsvei for 90 km/t med midtrekkverk og forbikjøringsfelt. Etter vedtak om dette i regjeringen gjennomførte Statens vegvesen en planprosess som endte med at kommunene i 2016 vedtok reguleringsplan for en slik vei.

Regjeringen bestemte så at Nye Veier skulle få ansvaret for veien. Til tross for at trafikkmengden bare er på om lag 5000 kjøretøy i døgnet, ville Nye Veier nå forkaste de vedtatte planene. Nå var det fire felt og fartsgrense 110 km/t som gjaldt, til tross for at regelverket slo fast en slik veistandard kun skulle brukes når trafikken forventes å overstige 12 000 kjøretøy i døgnet (i gjennomsnitt). Den eneste begrunnelsen for å lage nye planer var at farten skulle opp.

Det var kun fire-feltsvei for 110 km/t på mesteparten av strekningen som var med i den nye konsekvensutredningen. Ingen løsning som var i tråd med regelverket, altså 2/3 felt og fartsgrense 90 km/t, var inkludert i utredningen. Dermed var det ikke mulig å sammenligne konsekvensene mellom den regelstridige løsningen Nye Veier ville ha, og en mer skånsom løsning i tråd med regelverket.

Det er verdt å minne om at en såkalt smal 4-feltsvei for 110 km/t, som Nye Veier ønsker, krever dobbelt så slake svinger som en 2/3-feltsvei for 90 km/t og også 35 prosent mer areal der veien går i dagen. Rettere og bredere veier gjør det langt vanskeligere å tilpasse veien til terrenget, med store negative konsekvenser for artsmangfold, friluftsliv og klima. Også støynivået og drivstoff-/energiforbruket øker betydelig. De negative konsekvensene av å bygge 4-feltsvei for 110 km/t framfor 2/3 felt for 90 km/t på strekninger med lav trafikkmengde er godt dokumentert i Vegdirektoratets utredning om ulike veistandarder fra oktober 2019.

Nye Veiers konsekvensutredning, som var ute til offentlig ettersyn våren 2019, inneholdt ingen omtale av prosjektets samfunnsøkonomiske lønnsomhet isolert sett eller sett opp mot den opprinnelig vedtatte løsningen. Dette er neppe i tråd med regelverket for konsekvensanalyser. I Nasjonal transportplan 2022–2033 fra mars 2021 kan vi imidlertid lese at utbygging av strekningen Ulsberg–Melhus vil påføre samfunnet et tap på 8,8 milliarder kroner.

Etter at planene var vedtatt i kommunestyrene, sendte Nye Veier en såkalt fravikssøknad til Vegdirektoratet om å få bygge en overdimensjonert veiløsning, altså smal fire-feltsvei for 110 km/t istedenfor standardløsningen med 2/3 felt for 90 km/t. Direktoratet kunne ikke annet enn å innvilge søknaden, da det allerede var lagt tydelige føringer fra departementet. I sitt svar på søknaden er imidlertid Vegdirektoratet tydelig: Nye Veiers ønske om smal fire-feltsvei for 110 km/t er både mer trafikkfarlig og gir dårligere samfunnsøkonomi enn standardløsningen.

Så nå sitter vi der, med planer om en overdimensjonert motorvei for høy fart, med store naturinngrep og klimakonsekvenser og som har større trafikksikkerhetsrisiko og enda dårligere samfunnsøkonomisk lønnsomhet enn en mer skånsom løsning med 2/3 felt, midtrekkverk og fartsgrense 90 km/t. I mellomtida har Nye Veier sagt at de vil ta mer miljøhensyn, og vi har fått en viktig politisk debatt om prioriteringene i samferdselssektoren. NAF, som er kjent for å være bilistenes talerør, er også tydelig på at mer vedlikehold av dagens veier må være det viktigste.

Det bør derfor være en smal sak for samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap), med støtte fra Erling Sande (Sp), å endre planene for E6 Ulsberg–Vindåsliene.