Offentlige oppdragsgivere bryter reglene som «aldri før». Status fra KOFA i deres nyhetsbrev for første halvår, viser en kraftig økning i antall prioriterte saker, og tilbake til normalen når det gjelder brudd på regelverket. Ulovlige direkteanskaffelser leser vi stadig om i avisene.

Dette er ikke godt nytt ettersom kompetanse har stått på dagsorden siden regelverket ble innført i Norge i 1992. Flere oppdragsgivere er ilagt store gebyrer for å ha brutt regelverket for offentlige anskaffelser innenfor IKT-utstyr, hofteproteser, håndverkertjenester, skytjenester, vedlikehold; bare for å nevne noen. Slike blundere viser seg å koste dyrt. Dette er penger som kunne ha vært brukt på mange andre områder både hos statlige og kommunale oppdragsgivere. Dette er i realiteten misbruk av skattebetalernes penger.

Når det gjelder rammeavtaler viser det seg at dette er et område som oppdragsgivere må sette seg godt inn i. Kompetanse er avgjørende for å gjøre de gode innkjøpene, og ikke overtre regelverket.

Rammeavtaler har blitt brukt på en slik måte at oppdragsgivere har gitt seg selv et stort spillerom. Rammeavtaler har ofte vært utformet med et anslag av hva oppdragsgiver tror vil bli anskaffet og samtidig gitt klart uttrykk for at den anslåtte mengden har vært uforpliktende.

Denne tiden er forbi! EU-domstolen har gjennom flere avgjørelser tegnet bildet av hvordan rammeavtaler skal forstås.

Oppdragsgivere må oppgi både samlet anslått mengde og/eller anslått verdi, samt en maksimal mengde og/eller en maksimal verdi. Dette begrunner domstolen med at leverandører som gir tilbud skal kunne vite hva den maksimale forpliktelsen utgjør. Oppdragsgivere har anledning til å oppgi delsummer innenfor maksgrensen, både med hva som knytter seg til hovedleveransen og eventuelle opsjoner.

Domstolen legger også klare føringer for når oppdragsgiver ikke kan benytte rammeavtalen lenger. Dersom oppdragsgiver har brukt opp rammeavtalens maksimale uttak før utløpet av avtalen, kan ikke avtalen benyttes lengre. Et unntak er det dersom endringen av avtalen ikke er vesentlig. Her vil både anskaffelsens art, verdi og mengde bli avgjørende. Er det en vesentlig endring vil det bli en ulovlig direkteanskaffelse.

Det praktiske rådet jeg vil gi til oppdragsgivere er: kontraktsoppfølging! Oppdragsgivere holde oversikt over uttakene på rammeavtalene. Ellers kan det rett og slett bli dyrt.