Olav den hellige, slakteren fra Ringerike

Bak amfiet på Stiklestad står rytterstatuen, en statue støpt i bronse og laget av billedhuggeren Dyre Vaa. Statuen kom på plass i 1973 og fram­stiller Olav den Hellige.

Bak amfiet på Stiklestad står rytterstatuen, en statue støpt i bronse og laget av billedhuggeren Dyre Vaa. Statuen kom på plass i 1973 og fram­stiller Olav den Hellige. Foto:

Av
DEL

Meninger932 år før tyskerne og SS terroriserte store deler av Frankrike, var Olav Haraldsson i de samme traktene. Med en brutalitet og råskap uten sidestykke til og med for datiden, massakrerte han de fleste innbyggerne i landsbyen Dol. Fortsatte så, på vegne av hertug Richard i Normandie, i nærmere ett år med plyndringer og herjinger i Sør-Frankrike. Her, hvor store deler av befolkningen allerede var kristne, ble enn rekke småbyer plyndret. Saint Michel ble overfalt i 1013 der all motstand ble knust med en grenseløs råskap.

Året etter dro han til Danmark hvor han deltok i plyndring og slakting. Allerede i 1009 hadde han vært på tokt i England, der byen Canterbury ble overfalt. Også her ble deler av befolkningen massakrert. Her ble en erkebiskop slaktet, noe som kanskje forteller litt om Olavs syn på kristendommen på det tidspunktet.

Samtlige av datidens kilder forteller om en person som utøver makt med vold og mord som virkemiddel. En person som var råere, mer brutal og mer umenneskelig enn andre som sloss om makta. Olav den hellige fikk terningkast 6 på terrorskalaen den gang. Ingen kilder bruker ordene godhet, nestekjærlighet, tilgivelse eller omsorg når han omtales. Her fikk han sikkert terningkast 1. Nå til dags er dette snudd på hodet. Olav har terningkast 6 på regla om godhet, nestekjærlighet osv. Og 1 på terrorskalaen.

Olavs død passet perfekt inn i kirkas kamp for å konsolidere og fremme kristendommen. Det ble laget fantastiske fortellinger om negler, skjegg og hår som vokste etter døden. Til og med en blind mann fikk tilbake synet etter å ha gnidd Olavs blod i øynene.

Fri dikting gjorde han kort sagt til helgen på rekordtid. Denne helliggjøringen var kirkas viktigste spill i kampen om makta. Det var Olavs higen etter personlig makt, og ikke ønsket om å samle Norge eller innføre kristendommen, som var hans drivkraft. Det var mange kristne i landet lenge før Olav og mange hedninger lenge etter. Skal en tro det skaldene skriver, gjorde Olav lite eller ingen innsats for kristendommen.

Akkurat som Olav, hadde Tore Hund, som ledet bondehæren på Stiklestad, kristne såvel som hedninger i hæren sin. Og Tore Hund sto som leder for datidens distriktsopprør; mot sentralmakta, mot skattelegging og overkjøring. Olavs ønske var å innføre skattelegging av hele Nord-Norge, der tørrfisken var den viktigste handelsvaren.

Da jeg tegnet slaget på Stiklestad i 4. klassen, med avkappede hoder, blod, sverd og skrikende unge menn, fikk jeg klar beskjed fra frøken at «det var hedningene som var brutale». Råskapen, brutaliteten og det det umenneskelige ved helligheten Olav ble allerede fjernet fra historien i barneskolen.

Snart tusen år gamle kilder inneholder naturligvis mangler og feil, og Olavs bidrag til å innføre mer humane lover i Norge er fortsatt omstridt. Olav den helliges brutalitet og umenneskelighet hersker det derimot liten uenighet om. Den halleluja-stemningen og dyrkelsen som han er omgitt med, forundrer meg derfor sterkt. Humaniteten; medmenneskeligheten eksisterte i varierende grad også, lenge før Olav den hellige og kristendommen ble innført med vold og trussel om vold.

At tro så effektivt har klart å fjerne det faktum at han var datidens onde mann, er skremmende.

Artikkeltags