Gå til sidens hovedinnhold

Oljen er ikke framtida

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi må gi ungdommen tro på ei framtid med trygge arbeidsplasser som møter klimautfordringene. Det viktigste olja bidrar med til det norske samfunnet i dag er ikke penger inn på konto, det er arbeidsplasser for en høykompetent arbeidsstokk, både på sokkelen og i leverandørindustrien.

Klubbleder for verkstedklubben på Kværner Verdal, Ståle Johansen, utfordrer partiene som er for å følge rådene fra blant annet FN om at Norge ikke lenger kan lete etter mer olje og gass og vil redusere oljeindustrien, blant annet på hvor vi skal ta pengene fra når vi ikke lenger får inntekter fra olje- og gass. Det er viktig å ha et svar på, men da kan vi ikke tillate oss å synse om norsk olje og gass på samme måte som Johansen gjør.

Les også

Gjelder det å være best i klassen, eller skal man tenke på det globale fellesskapet?

Han er redd for inntektene, men allerede i dag så går inntektene til fellesskapet nedover. Og i noen tilfeller så går pengene motsatt vei. De midlertidige endringene i petroleumsskatteregimet som Aker Verdal var en av forkjemperne for, vil totalt ende opp med å koste norske skattebetalere hele ti milliarder kroner. Dette er ti milliarder som ender opp hos oljeselskapene etter å ha vært gjennom et sinnrikt og komplisert skattesystem, uten krav til verken å ikke ta ut utbytte eller senke topplederlønningene.

SSB har regnet på hva det vil koste Norge å slutte å lete etter mer olje, og funnet ut at det kun vil få små økonomiske konsekvenser. Det vil først få konsekvenser for investeringer og utvinning fra 2030. Etter det blir effekten tydeligere, men ikke dramatisk selv om det likevel kan ha store konsekvenser enkelte steder. Da er ikke kostnadene ved klimaendringen regnet på. I Tyskland kostet det nettopp 270 milliarder å rydde opp etter flommen, og det er liten tvil om at det vil komme flere tilsvarende dyre kostnader fremover.

De siste årene har vi også sett flere og flere utbygginger av felt som er i grenseland for om de blir et pluss- eller minusprosjekt for fellesskapet. Martin Linge, Yme, Oskar Wisting og Goliat. For de fleste kryptiske ord, men dette er risikoprosjekter som kan ende opp med å koste oss som samfunn selv om oljeselskapene tjener penger.

Det er heller ikke riktig som Johansen sier at Norge har verdens reneste olje, eller at en reduksjon i vår produksjon vil erstattes av andre. I 2013 kom en SSB-rapport som konkluderte at redusert norsk oljeproduksjon vil gi lavere globale CO2-utslipp. Studien viser at globale CO2-utslipp faller med om lag 1 million tonn CO2 for hver prosent norsk oljeutvinning reduseres. Forskerne konkluderte med det samme i 2018.

Norges olje er heller ikke renest. Dette er blitt dokumentert flere ganger, blant annet i en forskningsartikkel i bladet Science. Saudi-Arabia er for eksempel bedre enn Norge på å produsere olje med lave klimagassutslipp. Gjennomsnittet i Midtøsten er også lavere enn det tilsvarende i Norge. Selv med sterk regulering og teknologi i verdensklasse, så er det kanskje ikke rart at det å utvinne olje offshore er mer energikrevende enn å gjøre det samme på land.

SV er utålmodig med å utvikle annen industri, og klare å gi Norge flere bein å stå på. Både for å ha arbeidsplasser og oppdrag til hjørnesteinsbedriftene som Aker Verdal, men også å utvikle nye næringer og skape nye arbeidsplasser. Markedet i seg selv er ikke nok.

Vi har et enormt potensial i å bli næringsledende på flytende havvind og grønn skipsfart, batteri og bioøkonomi. Da må vi ha store virkemidler som en stort grønt fond slik at staten kan investere i næringer hvor Norge kan bli ledende, og en grønn bank for å sørge for kapital.

Men da kan ikke olja fortsette å ta hodene, pengene og fokuset. Vi bygger ikke noe nytt på skuldrene til olja, om vi bare fortsetter å bruke ressursene på olje. Eksempelvis har vi i mange år snakket om en havvindsatsing i Norge uten at det har kommet i gang. Men det vi ser er at når oljeprisen har gått opp så har investeringen i havvind gått ned. I Danmark er det 30 000 arbeidsplasser i vind-industrien som vil vare i mange år fremover, det er jobber vi kunne ha hatt.

For realiteten er at Norge har blitt mer oljeavhengig de siste årene, og ikke mindre. Og der andre land har satset stort på nye næringer, så er vi sinker. Danskene la i fjor 25 milliarder danske kroner i et grønt eksportfond. Norge la inn 100 millioner kroner til det nye eksportinstituttet Business Norway. Svensk Eksportkreditt lånte ut 125 milliarder til svensk eksport og omstilling av svenske eksportnæringer i fjor. Eksportkreditt Norge lånte ut 5,6 milliarder i samme periode.

Politikken vi fører i dag er å eksportere olje og gass, mens vi importerer nullutslippsteknologi. Dette er ikke en oppskrift på et fremtidig næringsliv verken for Trøndelag eller Verdal, og det er i strid med målet om få bukt med farlige klimaendringer. Vi vil ha et rettferdig grønt skifte, og med det så mener vi at vi må kutte utslipp samtidig som vi bygger opp ny industri og omstiller næringer. Trøndelag har potensiale på å bli ledende i dette rettferdige grønne skiftet.

Kommentarer til denne saken