Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Petroleumsskattesystemet i Norge er komplisert og selv de som kan det godt trengte tid til å forstå innholdet da regjeringen nylig la frem forslag til endringer. Men ikke FrP. Sylvi Listhaug og Sivert Bjørnstad fra FrP rykket umiddelbart ut og dømte det nord og ned, til forsvar for olje- og gassnæringen. Det trodde de i alle fall. «For nye felt ser dette gunstig ut», sier Tore Gulbrandsøy, leder av Rystads Energys Stavanger-kontor, i et intervju med Stavanger Aftenblad.
Han estimerer at den såkalte balanseprisen for nye investeringer, altså den oljeprisen som skal til for at selskapene kan tjene på å bygge ut et felt, med dette forslaget vil reduseres med i snitt 14 prosent. Det kan bety økt aktivitet.
Når buzzordene får overta
Tidligere sjef i oljeselskapet Okea, Erik Haugane, sier til DN at han selv foreslo dette for 15 år siden, og at dette vil være gunstig for de mindre aktørene som vil drive på norsk sokkel.
Bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass har også gått ut og sagt ja til ny oljeskatt. Deres administrerende direktør Anniken Hauglie bruker til og med beskrivelsen som Bjørnstad forsøker gjøre narr av: At forslaget gir «forutsigbarhet for næringen». Mens Bjørnstad er mest opptatt av retorikk, er andre opptatt av faktisk politikk. Både LO, Industri Energi og Fellesforbundet gitt sin støtte til regjeringens forslag. Også børsen reagerte positivt på nyheten.
Tilbake står FrP og Sivert Bjørnstad, som fortsatt ikke vil innrømme at de tok feil: At det nye forslaget fra regjeringen er godt. Bjørnstad ser ut til å tro at forutsigbarhet betyr «ingen endring». Han tar feil. Når forholdene endrer seg, så bør skattesystemet tilpasses. Selv om FrP ikke evner å se at verden står midt i en omstilling, så må vi andre ta ansvar.
Det stemmer ikke at rammebetingelsene for norsk olje- og gassnæring endres plutselig. Etter virusutbruddet og oljeprisfallet i fjor vedtok Stortinget midlertidige skatteregler som stimulerte til økt aktivitet. Disse gjelder for alle prosjekter som det leveres inn planer for til og med neste år, og for perioden de utvikles (over flere år).
En oljeskatt for fremtiden
Bjørnstad skriver at jeg som Stortingsrepresentant har for vane å stå på næringslivets og arbeidsplassenes side i offentlige debatter, også om det krever at jeg står opp mot egen regjering. Det stemmer, men heldigvis er det sjelden nødvendig. Heller ikke nå.
Regjeringens nye forslag vil gi oljeselskapene mer likviditet siden man får avskrevet investeringer og letekostnader samme år som kostnaden påløper. Det vil gi næringen 45 milliarder ekstra bare i 2022 som kan brukes til nye prosjekter, både innen olje og gass og andre energiformer. Det trygger arbeidsplasser.
Det nye skatteforslaget vil også rydde av veien mange av diskusjonene om oljenæringen i dag, grunnet spesielle avskrivningsregler, friinntekt og leterefusjonsordningen. Diskusjonen om hvorvidt skattebetalerne tar på seg større risiko enn selskapene kan nå legges død. Med dette forslaget vil prosjekter som er lønnsomme for selskapene også være lønnsomme for skattebetalerne. Punktum. Ved å rydde av veien slike diskusjoner blir det også mindre risiko for plutselige endringer, og dermed mer forutsigbarhet. Det tror jeg bransjen vil verdsette.
Oljen har tjent oss godt, og det skal den også gjøre i mange år fremover. Bjørnstad får gjerne gjøre narr av det, men for et ansvarlig styringsparti som Høyre, er det å gi næringen sikkerhet om hvilke vilkår de får i årene fremover, det vil si forutsigbarhet, en viktig sak. Det tjener selskapene på, det gjør også samfunnet og ikke minst alle som jobber i næringen.
Når siste støy rundt forslaget får lagt seg, så vil kanskje også FrP - omsider - innse at dette forslaget er det norske olje- og gasselskaper trenger.