Om arbeid til alle er jobb nummer én, må tak over hodet være jobb nummer to

Det er igjen på tide å tenne flammen i det rødgrønne fyrtårnet Trondheim, som kanskje har fått stå i skyggen til en blåblå-regjeringssky, skriver Gjermund Gorset i denne kronikken om boligpolitikk.

Det er igjen på tide å tenne flammen i det rødgrønne fyrtårnet Trondheim, som kanskje har fått stå i skyggen til en blåblå-regjeringssky, skriver Gjermund Gorset i denne kronikken om boligpolitikk. Foto:

Av
DEL

KronikkDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.La meg starte med å ta deg tilbake til midten av mars. Norge har den høyeste arbeidsledigheten siden andre verdenskrig, folk hamstrer i butikkene og flere er redde for hvor framtiden bærer.

På denne tiden hadde jeg et møte med en eiendomsinvestor om et prosjekt i Trondheim. Jeg spurte han om hva han tenkte om situasjonen og om vi kom til å se et kraftig boligprisfall framover. Rolig og betenkt svarte han at det trodde han ikke kom til å skje.

Han forklarte meg hvordan han tror at markedet vil regulere seg selv, om mindre mennesker velger å kjøpe bolig så vil markedet også begynne å bygge mindre boliger. Vi kan se et kortvarig prisfall, men ikke noe langvarig fordi markedet regulerer seg selv og boligprisen vil igjen fortsette å øke.

Han fikk faktisk helt rett, boligprisene har økt under koronakrisen. I utgangspunktet kan man tenke at det er positivt, at boligmarkedet ikke har brutt fullstendig sammen. Samtidig sier det noe om hva slags kontroll og makt bransjen sitter med i Norge. Boligprisene øker ikke fordi folk vil det, men fordi markedet profeter enormt på det. De samme markedskreftene gjør det kun mulig for en sykepleier å kjøpe 2,7 prosent av alle boliger i Oslo. I Trondheim er tallet riktignok 24 prosent.

Det er oppløftende, og ville ikke skjedd uten at Arbeiderpartiet har ville bygd et høyt antall boliger de siste årene. Sykepleierindeksen viser likevel ikke hele bildet, den viser kun hvor mye lån gjennomsnittslønnen til en sykepleier kan ta opp og hvor mange prosent av boliger som da er mulig å kjøpe. Hva om sykepleieren er alenefar/mor? Antageligvis har sykepleieren et stort studielån, kanskje ikke fått muligheten til å jobbe heltid eller i en fast stilling. Da er muligheten til å kunne spare 15% egenkapital og møte betalingsevnen liten.

Slik er situasjonen for mange som står utenfor eiermarkedet i dag. Vi som ble født i den generasjonen der våre foreldre trakk stigen opp etter seg. Der noen få privilegerte av oss har foreldre som kan senke den stigen ned for dem, mens de fleste av oss må se langt etter å kunne etablere seg på boligmarkedet.

For de få privilegerte gir dagens eiersystem ekstreme fordeler, men for alle andre tvinges man ut til en usikker verden i et profittmaksimerende leiemarkedet. Leiemarkedet fungerer for noen, men for en sykepleieren med et barn gir ikke dagens leiemarked noe garanti for stabiliteten og tryggheten et barn trenger for å vokse opp.

Selv om jeg tror at enhver bystyrerepresentant noen ganger tenker tanken, så kan vi dessverre ikke løse alle verdens problemer i bystyresalen på rådhuset. Det er mye i boligpolitikken som må løses nasjonalt. Det vi kan gjøre er å gå foran og vise veien for norsk boligpolitikk. Det er igjen på tide å tenne flammen i det rødgrønne fyrtårnet Trondheim, som kanskje har fått stå i skyggen til en blåblå-regjeringssky.

Nå ved behandlingen av Boligpolitisk plan velger vi gå framover. Vi ønsker å gå inn for en tredje boligsektor i Trondheim. En boligsektor som vil gjøre det lettere for de som ikke kommer inn på eiemarkedet å leve trygt og godt i Trondheim, og samtidig være et steg for mange for å klare å komme inn på eiemarkedet.

Skal vi kunne gå enda lengre må vi ha et regjeringsskifte i Norge. En ny regjering som gir kommunene flere verktøy til å styre den galopperende prisutviklingen på boligmarkedet, og selv tar ansvar å .

Nasjonalt må Arbeiderpartiet ta steget framover og klare å se de utfordringene som dagens unge står ovenfor. Arbeiderpartiet må slutte å anse bolig som et markedsstyrt gode, men som en sosial universell rettighet. Enkelt sagt: Om arbeid til alle er jobb nummer en, da må å gi tak over hodet til alle være jobb nummer to for Arbeiderpartiet.

Send debattinnlegg her «

Bli med i debatten i Trøndelag!

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken