Gå til sidens hovedinnhold

Om kameler, kosthold, korona og kostbare gaver

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

«Så blev det da jul som det gjør hvert år, og julefest holdtes i hver en gård, så langt som den hellige kristenhet når», skrev Rudolf Nilsen i diktet «Fred på jord» i 1925.

Fredag 18.desember ringer skoleklokka ut for siste gang i år og høytida ringes snart inn. Ventetida er over. Juletentamen er avholdt, juleforberedelsene er i gang, mens juleball og andre sosiale aktiviteter er satt på vent.

Lærerne legger fra seg rødblyanten og logger av, henger fra seg lærerfrakken, tar ut pålagt avspasering og går inn i hvilemodus. I år blir det ikke rare julefesten rundt i de tusen hjem, men vi skal skeie ut med god mat, pleie samvær med våre nærmeste etter beste evne, med respekt for smittevern-tiltak og krav om sosial avstand.

Vi som jobber i skolen er faktisk opptatt av et sunt kosthold, men har dessverre over tid blitt tvunget til å svelge det meste, også kameler, uten å oppnå annet enn merarbeid. Vi har måttet godta mer mer undervisning, mer rapportskriving og dokumentasjon, større og mer sammensatte klasser, mens lønnsutviklinga har stått stille. Vi har protestert, men ikke blitt hørt. Vi har krummet ryggen og lojalt utøvd vårt samfunnsmandat, under stadige trangere rammer.

Det er ikke bare lærerne som har måttet svelge kameler, det har så menn våre oppdragsgivere og såkalte «lærer-venner» i kommunestyrer og i regjering også gjort, men med helt andre motiver. De har utvilsomt svelget de største dyra, men med-hårs, de glir visstnok lettere ned den veien.

Valgløfter, prinsipper og troverdighet er blitt ofret i kampen for makt og innflytelse. Våre «kostholdseksperter» i regjeringa har til gangs «fått på pukkelen» for å svikte oss som kjenner skolehverdagen og som står i frontlinja hver dag under pandemien.

Apropos kameler:

For 2020 år siden spilte kamelen en ikke ubetydelig rolle i Det store Underet som utspant seg på Betlehemsmarken. Farkostene til De Hellige Tre Konger var (nettopp) kameler. Disse «ørkenens skip» var uunnværlige i både person- og varetransporten. De østerlandske kongene var vise menn og orienterte seg etter stjerna som lyste over «en vesal stall på Betlehems aude eng, hvor Guds nyfødte sønn låg med høy til pute, og gret på si ringe seng, mens englane song».

Disse «ålreite» dyra har fått et urettmessig negativt stempel, og er blitt knyttet mer til fordøyelse og svelg enn som livsviktige husdyr og fremkomstmidler for Orientens folk.

De vise kongene Baltasar, Kasper og Melkior brakte med seg røkelse, gull og myrra for å «hedre ham som fødtes i armod og døde i skam».

Slike prangende gaver er med åra blitt mer og mer avlegs. I våre dager hyller man sine mestere på mer nøkternt vis. På kommunenivå verdsetter rådmennene sine mestere (eller rettere sagt mastere) ved å forære ei eske mokkabønner eller en marsipangris til jul, eller kanskje ei lærebok i alkymi om hvordan gjøre gull av gråstein …

Selvfølgelig går vi for gull, men i disse koronatider bør vi vise måtehold. Marsipangris er OK, den er jo selve symbolet på ekte, god julemat, men mokkabønner er «fake». Eska har dog en dekor med et visst orientalsk preg som kan gi assosiasjoner til langt mer kostbare kongegaver, men innholdet er likefullt billig, mørk sjokolade.

Når gullet ser ut til «å glippe», hadde det ikke vært å forakte litt myrra heller … Dette kostbare, harpikslignende produktet fra barken på balsamtreet ble på Jesu tid benyttet som parfyme, i balsamering og til smakssetting av matvarer, men også til medisinsk bruk. I våre dager er myrra ikke lett å oppdrive. Det er ikke hyllevare, verken i matbutikken eller på apoteket. I den katolske kirke benyttes det som røkelse og er faktisk å få kjøpt over disk i St. Olav bokhandel i Oslo. De som søker sjelefred og sverger til østlig mystikk kan bestille «Ekte antikk myrra fra Etiopia» på nettet. Og prisen er overkommelig, skarve 160 kroner for 40 gram…

Dette allsidige produktet burde blitt løftet frem og tatt i bruk av flere enn katolske geistlige og mediterende mystikere. Det ville utvilsomt styrket immunforsvaret og fremmet folkehelsa og livsmestringa, endog hos folkevalgte «kamel-slukere». Den perfekte julegaven er herved nevnt.

Som legemiddel kurerte myrra det meste, til og med dårlig lukt i armhulene (!). I julehøytida skal det ihvertfall ikke lukte svette, ikke på én meters avstand, engang. Da skal det nemlig dufte surkål, gløgg og granbar.

Våre mokkabønner går til alle der ute: God jul og husk å vask hendene, ofte !

Kommentarer til denne saken