Gå til sidens hovedinnhold

Om klimapolitikken skal fungere må den ha støtte i befolkninga

Et retningsvalg for klimaet.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Klima- og miljøpolitikken må være på arbeidsfolk sine premisser for å fungere. Vi har ikke tid til velmenende politikere uten klasseperspektiv i bånn.

Vi har nå passert verdens overforbruksdag, datoen hvor jordas ressurser for 2021 er brukt opp. I tillegg har vi nylig fått to rapporter fra henholdsvis IEA (Det internasjonale energibyrået) og IPCC (FNs klimapanel) som begge bekrefter det vi har visst en stund – vi har dårlig tid!

Hovedfunnet i IPCC sin rapport er at vi nå erfarer de klimaendringene man tidligere har spådd: sterkere hetebølger, mer intense regnskyll og kraftigere orkaner. De katastrofale konsekvensene ved klimakrisa kryper stadig nærmere også oss her i trygge Norge. Flommen i Tyskland i juli gjorde enorme materielle skader, og krevde også mange menneskeliv.

Fra olje- og gassektorens «egne», IEA, kommer nå nærmest en innrømmelse til miljøbevegelsen: Vi kan ikke lete etter mer olje og gass. Om vi i praksis skal nå Parisavtalens 1,5-gradersmål må utslippene være netto null innen 2050. Dette innebærer altså blant annet en stans i olje- og gassleting.

I Norge diskuteres det hvorvidt vi skal grønnvaske egen oljesektor gjennom elektrifisering ved å legge strømkabler fra land eller om vi skal bygge ut havbaserte vindkraftverk til formålet. Den egentlige debatten bør handle om hvordan vi best mulig styrer avviklinga av bransjen.

Rødt har riktignok fjernet oljesluttdato fra programmet sitt, men vi er tydelige på at startdatoen for utfasing av oljesektoren og omstilling inn i ny, grønn industri er passert. Vi vil arbeide for at ingen nye letetillatelser gis på norsk sokkel, inkludert tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO-ordningen), samt arbeide for at 23., 24. og 25. konsesjonsrunde trekkes tilbake. Vi vil også avslutte Statoil (Equinor) sine utenlandssatsinger innen olje og gass.

De to nevnte rapportene viser oss tydelig at vi ikke har tid til en miljø- og klimapolitikk som tvinges på arbeidsfolk ovenfra med hilsen fra bekymrede og velmenende politikere. Erfaringen fra Frankrike i 2019, med «de gule vestene» og den økte dieselavgifta som utløste månedsvis med protester og nærmest opprør, er et tydelig tegn på at klimapolitikken må være økonomisk og sosialt rettferdig for å ha støtte i det brede lag. Og: Om klimapolitikken skal fungere må den ha støtte i befolkninga.

Av de forannevnte grunner er en av Rødts hovedsaker nettopp rettferdig miljø- og klimapolitikk. Oljealderen tar slutt, og de som i dag arbeider i næringer knyttet til olja må ha noe nytt å gå til – vi kan ikke omstille til massearbeidsløshet. Nedtrappinga må være demokratisk styrt, og ikke komme som følge av et markedsstyrt kræsj. Rødt vil derfor bygge opp et statlig investeringsprogram som er rettet mot leverandørindustrien for på kort sikt å erstatte oppdrag som følge av stopp i nye utbygginger på sokkelen.

På lengre sikt må det etableres helt nye industrigreiner på skuldrene av kompetansen i dagens olje- og leverandørindustri. Samtidig må eksisterende industrigreiner, som næringsmiddelindustri, treforedling, kraftkrevende industri og lignende styrkes og bygges ut. Da kan ikke den rene krafta vi produserer i Norge sendes gjennom eksportkabler til Europa som en råvare – den er en av norsk industri sitt største konkurransefortrinn. Her skiller Rødt seg både fra borgerlig side, men også fra Ap og MDG.

Stortingsvalget 2021 er et klimavalg, men det er også et retningsvalg. Politikken som skal føres de neste årene må være på arbeidsfolk sine premisser. Rødt vil være garantisten for å trekke ei ny rødgrønn regjering i riktig retning: mot venstre.

Godt valg!

Den store Trønderdebatten: Høy temperatur i Trønderdebatts klimaoppgjør.

Kommentarer til denne saken