Om kommuneøkonomi og handlingsrom

Elin Agdestein (H) fotografert foran Statens hus i Steinkjer.  Foto: Johan Arnt Nesgård, Trønder-Avisa

Elin Agdestein (H) fotografert foran Statens hus i Steinkjer. Foto: Johan Arnt Nesgård, Trønder-Avisa Foto:

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Siden Erna Solberg ble statsminister har kommunesektorens frie inntekter i årene 2013-2019 blitt styrket med rundt 35 milliarder kroner, og det foreslås å styrke de frie inntektene med ytterligere 2 milliarder kroner i 2021.

Når vi tar høyde for demografi- og pensjonskostnader og særlige satsinger innenfor veksten, blir det økte handlingsrommet 700 millioner kroner i 2021.

Dette er den største økningen i det kommunale handlingsrommet på flere år, og det gjør vi for å sette kommunene i stand til å levere gode tjenester både under og etter koronakrisen. Likevel er Ap-ordførerne i Namdalen misfornøyde, og mener dette er en nedprioritering. Da er det verdt å minne om at dette er en høyere vekst i frie inntekter i kommunesektoren enn de rødgrønne la opp til i både 2011, 2012 og 2013.

Anslaget på frie inntekter innebærer en nominell vekst fra 2020 til 2021 på 4,9 prosent for Namsskogan kommune og 2,4 prosent for Namsos.

Når det går godt i havbruksnæringa og i kraftbransjen, er det verdiskaping som kommer kommunekassa i både Namsos, Nærøysund og Namsskogan til gode i betydelig grad, på toppen av veksten i kommuneramma. Ap har fortsatt ikke villet avklare om partiet vil innføre grunnrenteskatt på havbruk. Det kunne kanskje Ap-ordførerne fra Namdalen gi oss et svar på?

Kommunene har hatt gode økonomiske resultater de siste årene, og i regjeringsperioden har også antallet kommuner som er registrert på ROBEK sunket. Dette er normalt en indikator på sunnhet i kommuneøkonomien som de fleste anerkjenner. Antallet kommuner på ROBEK er nå 12, mot 46 da vi overtok i 2013. Samlet hadde kommunesektoren oppsparte reserver på om lag 60 mrd kr i 2019. Selv om det ikke er penger man uten videre kan sette rett inn i drift, er det likevel en buffer nettopp for å møte uforutsette kostnader eller mindre inntekter.

2020 har vært preget av koronapandemien og kommunene har fått ekstra kostnader i forbindelse med denne. I månedene som har gått, har regjeringen prioritert å utbetale penger raskt for å få igangsatt tiltak lokalt og hjelpe kommunesektoren i krisen.

Kommunesektoren fikk i løpet av våren 19,6 milliarder kroner i ekstra overføringer og økonomiske tiltak. I tillegg kommer 2,9 milliarder kroner i nye tiltak etter tiltakspakken 21. september og forhandlinger med FrP.

Regjeringspartiene har dermed gjort det mulig for kommunene å satse på gode barnehager, kunnskap i skolen og kvalitet i helse- og omsorgstjenestene i en krevende tid.

Regjeringen foreslår også at kommunesektoren får et særskilt tillegg på 1,9 milliarder kroner i 2021 som kompensasjon for skattesvikt som følge av koronakrisen i 2020.

I tillegg viser økonomiske anslag at lønns- og prisveksten trolig blir lavere i 2020 enn det som var anslått i statsbudsjettet som ble lagt frem i fjor. Effekten av lavere lønns- og prisvekst er anslått til 8,2 milliarder kroner.

Regjeringen legger opp til at kommunesektoren får beholde det økte handlingsrommet.

Samtidig vet vi at det er forskjeller mellom kommunene, og at noen kommuner har hatt høyere utgifter enn andre. Det vil bli tatt hensyn til i vurderingen av nye tiltak fremover.

Regjeringen vil legge frem et tilleggsnummer til 2021-budsjettet i november – det vil si et slags ekstra kapittel til statsbudsjettet.

Der vil rapporten fra arbeidsgruppen som regjeringen har oppnevnt med KS bli lagt til grunn, og det komme en bevilgningsforslag for første halvår i 2021.

Det er overraskende at ordførerne vil øke skattene, særlig på jobber, når vi står oppe i den største krisen i norsk økonomi etter krigen.

Vi trenger jobbvekst, at folk tør å satse og skape flere nye arbeidsplasser. Det, i kombinasjon med et offensivt arbeid for å sikre tilbakeflytting til regionen, er det som på sikt kan sikre en bærekraftig kommuneøkonomi og at vi har inntekter i statsbudsjettet som kan betale for velferden.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken