Gå til sidens hovedinnhold

Oppretthold to valgdistrikt for Trøndelag ved stortingsvalg

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I Trønder-Avisa 14. januar kunne vi lese at et flertall (51%) av lokalpolitikerne som har deltatt i «Trøndelagsundersøkelsen», som omfatter 777 lokalpolitikere, ønsker at Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fortsatt skal bestå som egne valgkretser ved stortingsvalg.

Da fylkestinget behandlet valglovutvalgets utredning i desember 2020, var det kun Senterpartiet og Rødt som gikk inn for denne løsningen – de øvrige fylkespartiene ønsker at de to valgkretsene skal slås sammen til en.

Fra Senterpartiet sin side har vi lagt til grunn valglovutvalgets flertall sin vurdering for vårt standpunkt, flertallet mener at dagens valgdistriktsinndeling med 19 valgdistrikt bør videreføres. De viser videre til at dagens inndeling sikrer representasjon fra en stor del av landet og vil i større grad enn en inndeling som følger fylkene, sikre spredt geografisk representasjon.

Hvor stort et valgdistrikt er, har også betydning for nærheten mellom velgerne og representantene. At velgerne opplever at de har en tilknytning til de politiske myndighetene, antas å ha betydning for tilliten til hele det politiske systemet. Forskning finner at jo større valgdistriktene er, jo mindre vektlegger representantene å representere valgdistriktene relativt til å representere partiet.

Utvalget har dessuten diskutert om det skal være ett eller to utjevningsmandater per valgdistrikt, og viser til at dette har begrenset betydning så lenge sperregrensen beholdes på fire prosent. Dersom sperregrensen senkes og flere partier har krav på utjevningsmandater, vil antallet utjevningsmandater ha større betydning. Da vil ikke ett utjevningsmandat per valgdistrikt være tilstrekkelig til å skape en proporsjonal fordeling mellom partiene over sperregrensen konkluderer utvalget, som imidlertid har kommet til at en ikke ønsker en sterkere omfordeling av mandatene enn den som endringen i sperregrensen lager alene. Utvalget viser dessuten til at ettersom ett utjevningsmandat per valgdistrikt har en tilstrekkelig god effekt for å skape proporsjonale resultater, ønsker de ikke å øke antall utjevningsmandater. Ved å øke antall utjevningsmandater vil antall direktemandater reduseres, og utvalget mener det ikke vil være heldig. Utvalget går derfor inn for at det skal være ett utjevningsmandat per valgdistrikt. Dersom de to trøndelagskretsene slås sammen vil mao det i seg selv redusere Trøndelag sin andel med 1 utjevningsmandat, om en legger utvalgets anbefaling til grunn.

Fra Senterpartiet sin side mener vi at dagens inndeling vil sikre en god geografisk representasjon, og vi ønsker ikke at avstandene mellom velgere og representanter skal øke utover det som følger av dagens ordning. Vi ser fram til behandling av forslaget i Stortinget, og ser ikke på inndeling av Trøndelag i to valgdistrikt som en «deling» av et fellesskap, det er en videreføring av en praksis som fungerer godt i dag.

Kommentarer til denne saken