Oppvekstdirektøren viser igjen at hun ikke forstår sin rolle og går utover sitt mandat som byråkrat

Astrid Kjelsnes, hovedtillitsvalgt i Skolenes landsforbund

Astrid Kjelsnes, hovedtillitsvalgt i Skolenes landsforbund Foto:

Av

Det er et problem i seg selv, men hovedproblemet er at vi har en politisk ledelse som ikke tar det politiske ansvaret for oppvekststrategien, men peker tilbake på byråkratene i kommunen.

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Skolen er et offentlig ansvar. Det er viktig at vi har debatter om hva skolen skal inneholde. Hvem er skolen til for? Hvordan skal vi få barn og ungdom til å lykkes i skolen? Debatten om anmerkninger er et utmerket eksempel på en debatt vi etter min mening skal ønske velkommen.

Til debatten om kjærlighet eller ikke kjærlighet. Jeg synes ikke vi skal tvinge voksne til å “elske” barn. Men vi kan kreve at de som jobber i skolen oppriktig bryr seg om barn og at de har omsorg for barn uansett hvor utfordrende relasjonen er. Vi kan kreve av de voksne at de gjør sitt beste for at barna skal trives på skolen, at de skal få oppgaver de mestrer og de skal ha empati med de ulike situasjoner som barna befinner seg i. At de voksne bruker det de har av relasjonskompetanse til å snakke med barnet, men også til å sette grenser for barnet. Å sette grenser er også kjærlighet. Vi kan ikke alle få det som vi vil alltid, det må vi lære mens vi vokser opp. Vi må kreve at de voksne hjelper barnet å sette grenser for seg selv og at de ser andre sine grenser.

Når vi stiller så store krav til voksne må de voksne også kunne stille krav om at vi har gode arbeidsvilkår. At vi har en administrativ og politisk ledelse som også sørger for at det er nok penger til skole. Den politiske ledelsen må faktisk begynne å ta ansvaret for at Trondheim kommune i over et år har kuttet i spesialundervisning, at de har kuttet i miljøpersonalet og til høsten høyst sannsynlig ikke når lærernormen på flere skoler.

Kjære Rita, Mona og Geirmund: Dette er deres ansvar! Få hånda på rattet, sørg for at dere legger premissene for hva byråkratiet skal gjøre. Ikke omvendt! Og sist men ikke minst: La oss på skikkelig fart på trepartssamarbeidet, slik at dere også kan vite hvor skolen trykker både for voksne og for barn i skolen.

Ta “Stein, saks, papir”. Det er mye bra der, men hvor mange av dere har reflektert over at mange av tiltakene skal gjøres frivillig. Vi som jobber i offentlig sektor har faktisk kompetanse på det vi jobber med. Vi har erfaring og vi har muligheten til å jobbe systematisk med unger som trenger det. Ikke alle unger går til et fritidstilbud, men alle unger går på skole, og de fleste i barnehage. Hva vil dere politikere at vi skal gjør mindre av for at vi skal bruke mer tid på møter med fotball-lag og andre frivillige?

Er dere helt sikker på at dette er en strategi som ikke undergraver lønns- og arbeidsvilkår for oss som jobber i kommunen? Skolenes landsforbund (SL) opplever at mange av dokumentene rundt denne strategien snakker ned ansatte sin jobb. Er det noe politisk ledelse er enig i? Hvorfor har dere gått med på at det i strategien står velferd i stedet for velferdsstat over alt. SL er for en velferdsstat og -kommune. Velferd glir fort over i veldedighet. SL opplever mye av tankegodset bak som sosialliberalisme. Vi kommer gjennom LO i Trondheim til å jobbe for at dere til neste valg tar større ansvar for innholdet i denne strategien.

Eller hva med Nordahl-piloten som skal gjennomføres. Er dere enige i den? Er dere enige i at bare 1-3 % av elevene som skal ha spesialundervisning? Det er nemlig det som er lagt til grunn.

Vi skal stille store krav til de som jobber i skolen, men da må også dere også tåle at vi som jobber i skolen stiller store krav til dere som leder denne kommunen. Fra nå av kommer SL til å stille politikerne til ansvar for skolen i byen. Tar dere utfordringen?

Send debattinnlegg her «

Bli med i debatten i Trøndelag!

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken