Gå til sidens hovedinnhold

Ørland i motvind

Artikkelen er over 1 år gammel

Det er ingen tvil om at nye Ørland kommune fikk den verst tenkelige starten. Det har gått med enormt mye tid til krangling og diskusjoner om roller, representasjon, maktfordeling, godtgjøringer og delegasjon.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Først ble kommunene Ørland og Bjugn tvangssammenslått fra 2020 ved stortingsvedtaket i 2017. Etter kommunevalget i 2019 fulgte et politisk kaos uten sidestykke. «Ørland i vinden» har tidligere vært slagordet, men de siste månedene har bydd på motvind, iskald nordavind og en skikkelig storm i ny og ne.

Nå, snart ni måneder etter valget, kan man spørre seg om vinden har løyet og om det vanskelige svangerskapet likevel gir resultater. Ørland Arbeiderparti ønsket å komme til makta etter valget. Som største parti ville vi være med å styre den nye kommunen.

Da det viste seg at Høyre og Senterpartiet hadde inngått en avtale før valgdagen, skjønte vi at den eneste muligheten for å komme i posisjon til å styre var å tilby Høyre ordfører. En dramatisk konstituering førte til at Høyre brøt avtalen med Senterpartiet og Tom Myrvold (H) ble ordfører og Ogne Undertun (Ap) ble varaordfører. Men i ukene etterpå skulle det vise seg at Høyre var en vanskelig samarbeidspartner.

Intern uro og mange konflikter preget partiet. Utmeldingene som startet allerede under nominasjonen, fortsatte etter valget, også blant Høyres folkevalgte. Dette gjorde at vi i Arbeiderpartiet ble usikre på hvor lenge vi ville ha flertall sammen med Høyre. Da den skriftlige avstemmingen under konstitueringen ble kalt ugyldig, så Senterpartiet muligheten for å tilby oss ordfører og dermed kaste ut Høyre. Usikkerheten rundt samarbeidet med Høyre gjorde at Arbeiderpartiet ble med på dette.

Som sagt, så gjort, ny konstituering ble gjennomført og i 24 timer var Undertun ordfører og Senterpartiets Finn Olav Odde varaordfører. Så kom kontrabeskjeden; fylkesmannen erklærte det første ordførervalget for gyldig. Dette ble senere bekreftet av departementet. Dermed sto Ørland plutselig med en Høyre-ordfører med sju representanter bak seg, og en Ap-varaordfører med 28 representanter. Høres det ut som en farse?

Men alt dette er historie, og spørsmålet er hvordan den politiske situasjonen er nå. Er kranglinga over? Og har politikerne fått holde på med det de egentlig skal, nemlig politikk til det beste for innbyggerne?

Jeg skal innrømme at det har tatt tid. Selv om en til det kjedsommelige har gjentatt fra talerstolen at vi nå må se fremover og komme oss videre, er det langt fra ord til handling. Det har gått med enormt mye tid til krangling og diskusjoner om roller, representasjon, maktfordeling, godtgjøringer og delegasjon. Flere saker har blitt etterfulgt av protokolltilførsler og lovlighetskontroller fra Høyre. Arbeiderpartiet samarbeider fortsatt med Senterpartiet, og med et solid flertall ønsker vi å styre kommunen selv om ordføreren kommer fra Høyre.

Det er ikke sånn at det mangler på politiske utfordringer i Ørland Kommune. Vi befinner oss i Norgestoppen i gjeld og har en svært anstrengt økonomi. Den store befolkningsveksten som ble spådd på grunn av kampflybasevedtaket har ikke inntruffet enda. Demografien endrer seg, det fødes færre barn og det blir langt flere eldre. Regjeringas kommunepolitikk gir oss dessverre flere utfordringer enn muligheter.

Hvordan tar lokalpolitikerne tak i dette når samarbeidsklimaet er så vanskelig? I desember opprettet Arbeiderpartiet og Senterpartiets flertall et nytt hovedutvalg for strategi og drift. Utvalget skal overta mange av oppgavene til formannskapet og ledes av varaordfører Ogne Undertun. Utvalget skal spesielt jobbe med strategi og utvikling. Næringsliv, arbeidsplasser, utvikling i blå sektor, bedre tjenestetilbud og mer effektiv drift er stikkord her.

For Arbeiderpartiet har det vært viktig å dreie fokuset over til politikk, og i utvalget jobbes det godt med de politiske utfordringene. Opprettelsen av utvalget har vært omdiskutert, spesielt fra våre politiske motstandere. Vi er overbevist om at dette er den beste måten å drive politikk på når ordfører bruker sin vetorett til å nekte å ta opp saker i kommunestyremøtene. For Arbeiderpartiet har det også vært et viktig fokus at innbyggerne våre ikke skal lide på grunn av det politiske kaoset. Vi er opptatt av å lytte til innbyggerne og ta gode beslutninger. På grunn av stram kommuneøkonomi har vi tatt noen vanskelige avgjørelser, men vi prøver alltid å finne de beste løsningene. Her kan vi nevne for eksempel helsestasjon-tilbudet i Bjugn, skolestruktur-debatten, marin verneplan og bygging av nye Kosmos barnehage.

Da COVID-19 førte til nedstenging av hele landet, hadde utvalg for strategi og drift en viktig rolle for å hjelpe bedriftene som trengte økonomisk støtte. Utvalget arbeidet frem et forslag om å bevilge støtte til næringsforeningene og å sette av et fond til støtte for lokale bedrifter. I utvalget har vi har også jobbet mye med næringspolitikk og hvordan vi skal legge til rette for næringsaktører. Vi i Arbeiderpartiet har satt oss som mål å skape 100 nye arbeidsplasser i blå sektor. Det krever et godt politisk fokus. Da kan vi ikke bruke tida vår på krangling med politiske motstandere.

Det er vanskelig å tro at vinden løyer ytterst på Fosenhalvøya, men vi håper at vinden snur og kommunen også vil oppleve medvind. Kommunen har rigget seg godt for fremtida med god infrastruktur og nye kommunale bygg. For Arbeiderpartiet er videre utvikling av kommunen den viktigste saken, og det er det vi vil bruke tida vår på.

Kommentarer til denne saken