Den rene, fornybare vannkrafta har vært grunnlaget for fremveksten av det moderne Norge, for etablering av industri som har skapt arbeidsplasser over hele landet og dermed lagt grunnlaget for velferden.

Kraftbransjen er med sine 20.000 ansatte er Norges største fastlandsindustri, den generer distriktsarbeidsplasser og sørger for kompetansearbeidsplasser over hele landet. Så også i Trøndelag.

Vannkrafta er unik, den er regulerbar og fornybar. Ikke minst viktig er det at verdiene som skapes i all hovedsak tilfaller fellesskapet.

Skal vi lykkes med det grønne skiftet, er vi avhengig av å forvalte vannkrafta godt og utnytte denne ressursen best mulig. Da må vi sørge for at vi får lønnsomhet i oppgraderingen av eksisterende vannkraftanlegg som nå er modne for renovering. For å få til det, trengs en endring i skatteregimet slik at samfunnsnyttige prosjekter også blir bedriftsøkonomisk lønnsomme.

I følge NVE kan utvidelser og modernisering av eksisterende vannkraftverk gi mellom 5 og 6 milliarder kilowattimer (TWh) mer strøm. Det betyr opp mot 12.000 årsverk og 12 milliarder kroner i verdiskapning over en tiårsperiode, og mulighet for tre milliarder kroner i økte skatteinntekter. Det er en vinn-vinn-løsning og et fremtidsretta tiltak, når vi vet at vi skal elektrifisere Norge både på land og på sokkelen. Vi trenger mer grønn, fornybar energi. I dag er 50 prosent av vår energimiks fossil. Slik kan det ikke være i fremtiden.

For 50–60 år siden ble flere store vannkraftanlegg bygget ut rundt i landet. Mange av disse er nå modne for utskiftning. Vi frykter at vi gjør et stort feilgrep dersom vi som politikere ikke sørger for at de nødvendige rammebetingelsene er tilstede for å gjøre de nødvendige investeringene. Skattebetingelsene må gjøre det lønnsomt å oppgradere og utvide eksisterende vannkraftanlegg.

Det er et tidsvindu nå, fordi mange kraftselskap står i en situasjon hvor de skal gjøre langsiktige investeringsbeslutninger for anlegg som snart går ut på dato. Legger vi ikke til rette med gode rammebetingelser nå, kan det gå 50–60 år til vi får muligheten igjen.

Derfor har jeg en positiv forventning om at regjeringen allerede i statsbudsjettet til høsten vil komme opp med en løsning som gjør at vi får maksimalt ut av anleggene som nå skal renoveres. Det betyr produksjon av mer grønn, fornybar vannkraft, flere arbeidsplasser i distriktene og større verdier tilbake til fellesskapet.