Verdalsidretten mistet ti prosent - én av ti – medlemmer i 2020. Det dreier seg altså om mange hundre medlemmer i frafall på et år, hovedsakelig barn og unge. I samme periode har 22 prosent færre vært aktive i idrettslagene. Det er ingen ting som tyder på at det massive frafallet stoppet 31.desember, eller at medlemmene vil komme tilbake etter at koronarestriksjonene opphører. Det er altså svært sannsynlig at situasjonen per i dag er ytterligere forverret. Som fryktet rammer koronapandemien og smittevernhåndteringen Verdalsidretten hardt.

Idrett er gjenstand for stor politisk uenighet for tiden, både sentralt og lokalt. Idretten jobber i motvind mot en regjering som blant annet har stengt ned breddefotball i over et år på tross av forskningsresultat og helsefaglig kunnskap, og som er tydelige på at idretten er sist på prioriteringslisten i gjenåpninga av samfunnet. Lokalt sysler kommunen med utvikling av nye og gamle idrettsanlegg, nivå på baneleie – og ikke minst dialog og samarbeid med idretten.

Les også

Meld deg inn i en organisasjon. I dag!

Denne uka er startskuddet for en rekke idrettssaker som kommer til politisk behandling i Verdal, blant annet potensiell driftsavtale med idrettsrådet og nivå på hall/baneleie. Hva idrettslagene må betale for hall/ bane er viktig fordi det avgjør i stor grad avgjør størrelsen på treningsavgifta for medlemmene.

Det som er spesielt med idretten er at den når så veldig mange, og av dem svært mange barn og unge. Fortsatt, også etter det massive frafallet, er om lag 6000 verdalinger medlem i et idrettslag. I Verdal er vi så heldige å ha tilbud på alt fra kampsport til dansing til friidrett - og mye, mye mer. Dette gjøres mulig av en enorm dugnadsinnsats hovedsakelig av ildsjeler, foreldre - og ikke minst ungdommen selv.

Jeg mener idretten er undervurdert i flere perspektiv. Det åpenbare er folkehelsen den bidrar til, i et samfunn som stadig blir mer sittestillende og digitalisert. Andre positive bidrag til barn og unges utvikling er det psykososiale perspektivet, mestringsfølelsen, og ikke minst det å være del av et fellesskap - et lag. Dessuten er det er den enorme verdiskapingen i forebygging. Denne kan ikke måles.

Idretten inngår i en hverdag vi tar som en selvfølge, på samme måte som vi gjør med skole og barnehage. Vi tar det for gitt at det er mulig å melde barna på fotball eller på turn.

Vi må anerkjenne og ta vare på det enorme og viktige arbeidet som utføres av Verdalsidretten og av idrettsrådet – idrettens paraplyorganisasjon og talerør inn mot kommunen. Idrettsrådet skal ifølge samarbeidsavtalen med kommunen være en dialog- og samarbeidspartner for kommunen, ikke en høringspart som jeg ser rådet nå er redusert til i gjentatte saksframlegg. Ingen kjenner idretten og idrettens behov bedre enn idretten selv. Kunnskapen de mange frivillige i styrer, trenerroller, andre verv og idrettsutøverne selv er verd å lytte til.

Arbeiderpartiet er partiet som gjentatte ganger i løpet av 2020 har satt idretten på agendaen ved å levere spørsmål og forslag til politisk behandling i kommunestyret. Dessverre opplevde vi å bli mer eller mindre avfeid, og nedstemt på forslag om redusert bane/ hall-leie og økt samarbeid mellom kommunen og idretten av ordfører og Senterpartiet. Dette til tross for at også Senterpartiet før valget 2019 forpliktet seg via idrettskupongen til å blant annet redusere hall/ baneleie. I praksis har tvert imot halleien økt med 10 prosent og baneleien med 5 prosent under sittende regime.

Pandemien har vært knallhard for mange idrettslag – både økonomisk og med tanke på frafall. Det vet vi. Det vi ikke vet er hvilke konsekvenser skadene på idretten vil ha på kommuneøkonomien, på lokalsamfunnet – og på enkeltungdommen. For hva bruker de fler hundre barn ungdommene som ikke lenger bruker kveldene i hallen eller på fotballbanen fritiden sin på nå? Hvor mange av disse har det ugreit hjemme, eller kanskje på skolen, og hadde idretten som fristed – eller voksenpersonene der som eneste trygge havn? Hvor mange barn faller inn i et mindre heldig fellesskap nå når de ikke har idretten?

Verdal kommune har nedskjæringer i skole, kapasitetsproblemer på helsesykepleiere – det kuttes i sikkerhetsnettet som skal hjelpe ungdommen. I stedet for å gjøre strukturelle grep, løses en trang kommuneøkonomi med ostehøvvelprinsippet. Kommunestyrets flertall har valgt å sette oss i en situasjon som har gir stadig strammere kommuneøkonomi, og jeg hører en del tenker det er lett å spare penger på idretten. Det kan bli dyrt.

Vi vet at psykisk uhelse, ensomhet og rus igjen har vokst til å igjen bli et stort ungdomsproblem. Dette innlegget er en oppfordring til å slå ring rundt Verdalsidretten. Det er en formaning om å lytte til idretten og idrettsrådet. Det er en bønn til politikerne på tvers av partigrenser om å se behovet for omforente løsninger – og å ta innover segat situasjonen nå er for alvorlig til å bli gjenstand for merpartipolitisk taktikkeri fra flertallets side.