Den siste uka har debatten om konsekvensen av skjenkestopp nådd nye høyder. Tapene er store for bedriftene, de ansatte og for samfunnet. Det barn og unge som har tapt mest på pandemien, men fordi dette er langt mindre synlig taper de kampen om oppmerksomheten. Det er på tide med en skikkelig kompensasjonspakke for barn og unge.

Statistisk Sentralbyrå regnet i april 2020 ut hva det koster å stenge ned barnehager og skoler. I det de selv omtaler som et konservativt anslag slår de fast at én dag tapt barnehage eller grunnskole koster 1684, mens en dag tapt videregående skole koster 842 kroner. Dette er konsekvensen av tapt læring. En konsekvens som ikke er synlig i dag, men som vil bli synlig når koronagenerasjonen skal inn i arbeidslivet. Hvorfor har ingen foreslått å kompensere dem for dette tapet?

Gjennom pandemien har tiltakene rettet direkte mot ungdom vært aller hardest. I den første fasen var det hjemmeundervisning for alle. Senere har det vært kortere og lengre perioder med såkalt rødt nivå, der det er betydelige innslag av hjemmeundervisning. I tillegg har det gjennom hele 2021 vært hele klasser og klassetrinn i karantene, fordi alle medelever ble satt i karantene når det var smitte. Antakelig har en del av dem som avslutter videregående skole i Oslo til våren til sammen hatt et helt skoleår med såkalt hjemmeundervisning.

Vi vet lite om hva de faktisk taper på dette. Men vi vet at det ikke er et fullgodt alternativ til vanlig undervisning. SSB tar utgangspunkt i at elever i videregående taper halvparten av læringseffekten, og understreker at det er et forsiktig anslag.

I tillegg har ungdom fått innskrenket sitt fritidstilbud drastisk. I lange perioder har fritidsklubber, idretts- og kulturaktiviteter vært stengt. Siden 15. desember har det igjen vært forbudt for alle over 16 år å ha organisert fotballtrening – selv utendørs, og all idrett innendørs er i praksis stanset. Det er strenge restriksjoner på organiserte konkurranser. Alt dette gir tap av livskvalitet for svært mange.

Gjennom hele pandemien har vi vært enige om at de som taper på smitteverntiltakene skal kompenseres. Det er laget generelle ordninger for alle bedrifter og målrettete ordninger for kulturliv og i denne siste fasen også for serveringsbransjen. Det har vært viktig og riktig. Ingen skal måtte bære kostnadene ved smitteverntiltak alene. Det er vårt felles ansvar.

Sist uke var det to ulike forslag i stortinget om å oppheve skjenkestoppen. Det kan være gode grunner til å gjøre det, selv om den er innført etter anbefaling fra FHI. Det var ingen forslag om å oppheve rødt nivå i videregående skole, selv om dette er innført i strid med anbefalingen fra FHI. Det var ingen forslag om å tillate fotballag å trene som vanlig. Da ordførerne fra de største byene møtte regjeringen på fredag var muligheten til å skjenke det viktigste temaet. Om noen av dem snakket om barn og unge, så har det blitt mellom dem som var i rommet. I pressen var det skjenkestopp som var viktigst.

Det kan være mange grunner til at politikerne er opptatt av skjenking. Det er ingen tvil om at skjenkestopp rammer mange arbeidsplasser. Kanskje lengter også landets politikere etter en øl på pøbben. Men ikke minst blir kostnaden ved skjenkestoppen synlig gjennom kompensasjonsordningen. Det koster å holde kranene stengt.

Når skoler stenges, klasser settes i karantene eller alle landets videregåendeskoleelever settes på såkalt rødt nivå belaster det ingen budsjetter. Det er ingen velgere som mister inntekten sin over natten, det er ingen kompensasjonsordninger som må på plass. Kostnaden blir rett og slett ikke like synlig for dem som tar beslutningen.

Barn og unge som har tapt utdanning er blant de få grupper som ikke har fått noen form for kompensasjon fra samfunnet. Nå er det på tide at vi retter opp i denne urettferdigheten. For hver dag med hjemmeskole bør elevene få kompensert tapet de har, for eksempel ved at en tilsvarende sum settes inn på deres pensjonskonto i folketrygden. Slik kan vi sikre at barn og unge som har tapt utdanning under koronaen ikke blir økonomiske tapere i tillegg.

Samtidig sørger vi for at dette tapet synliggjøres i statsbudsjettet, slik at vi forhåpentlig øker terskelen for å sende elevene hjem fra skolene igjen.

Endret 11. januar kl. 19:45 - Setningen «Antakelig har en del av dem som avslutter videregående skole til våren til sammen hatt et helt skoleår med såkalt hjemmeundervisning»er endret til: «Antakelig har en del av dem som avslutter videregående skole i Oslo til våren til sammen hatt et helt skoleår med såkalt hjemmeundervisning». -red