KS har i den siste tiden fått kritikk fordi ulike ledere har signert det samme debattinnlegget og sendt dette rundt til ulike aviser. Debattredaktør i Nidaros, Snorre Valen, reagerer og kaller fremgangsmåten for klønete og unødvendig. For oss som kjenner KS, så er ikke dette noen overraskelse.

KS er landets største offentlige arbeidsgiver. De forhandler og inngår avtaler med arbeidstakernes fagforeninger på vegne av kommuner og fylkeskommuner. Til tross for dette, så kjenner de færreste til hvordan organisasjonen er bygd opp eller hvor de henter sitt mandat fra. KS er, for folk flest, en organisasjon som dukker opp når det skal forhandles om lønn og arbeidstid i det offentlige.

Les også

Dette er bare harry, KS.

Tor Arne Gangsø nevnes ofte for å gi en beskrivelse av KS. I realiteten er han én av mange direktører som er ansatt i KS. Disse direktørene henter sitt mandat fra den politiske ledelsen i KS, ledet av Gunn Marit Helgesen fra Høyre, som igjen henter sitt mandat fra landsstyret.

Landsstyret i KS speiler det politiske landskapet i Norge. Politikere fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Høyre utgjør majoriteten. Hvordan KS opptrer i lønnsforhandlingene bestemmes derfor i stor grad av de samme partiene.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Høyre er alle bekymret for rekrutteringen til læreryrket i sine programmer. Ap og Sp sier de vil møte den varsla lærermangelen med en bred satsing på å rekruttere, utdanne og beholde flere kvalifiserte lærere. Høyre sier de vil gjøre læreryrket mer attraktivt og få enda flere til å søke lærerutdanningen. KS derimot, anerkjenner ikke at det er et problem å rekruttere lærere.

Lærere utgjør en betydelig del av de ansatte i kommuner og fylker. Dersom lærere i skolen skulle vinne fram med streiken og få en lønnsutvikling på linje med andre kommunale grupper, så vil dette definitivt merkes på budsjettene. Da kommer det godt med å ha en arbeidsgiverorganisasjon som kan opptre som en bremsekloss. KS fungerer på denne måten som en pappfigur politikerne skyver foran seg uten at det blir synlig for velgerne hvem som egentlig bestemmer lønningene til offentlig ansatte.

KS har i dette lønnsoppgjøret valgt strategien fornektelse. De fornekter rekrutteringsutfordringene vi står i. De fornekter den svake lønnsutviklingen i læreryrket. Til tross for at dette er grundig dokumentert av både Statistisk sentralbyrå og Teknisk Beregningsutvalg. En slik strategi kan være effektiv for kommunene på kort sikt for å holde utgiftene nede. Problemet er at en slik strategi skaper mistillit mellom arbeidstakerne og arbeidsgiver. En mistillit som kan gjøre trepartssamarbeidet i framtiden vanskelig.

Politikere, slutt å gjem dere. Denne konflikten løses ikke ved fagre ord og pappfigurer.