Noen saker i bystyret griper mer inn i vanlige folks frihet, og den private eiendomsretten, enn andre. Den nye mobilitetsstrategien i Trondheim er en slik sak. I Fremskrittspartiet synes vi ikke det er riktig at det skal bli enklere for kommunen å innføre parkeringsavgift på privat eiendom. I Fremskrittspartiet mener vi at eiere av private eiendommer skal få bestemme parkeringspolitikken sin selv.

Derfor foreslo vi at bystyret skulle si klart ifra om at vi ikke støtter initiativ som har til formål å øke offentlige myndigheters muligheter til å regulere parkering på privat eiendom. Forslaget ble nedstemt.

I Fremskrittspartiet tror vi ikke at politikerne er de som er de beste til å bestemme hvor mange parkeringsplasser det bør være i hvert enkelt byggeprosjekt. I Fremskrittspartiet tror vi selgerne og kjøperne i et prosjekt har langt mer kompetanse på å vurdere det. Derfor foreslo Fremskrittspartiet at kommunens parkeringspolitikk skal tilrettelegge for at antall parkeringsplasser kan tilpasses behovet i det enkelte byggeprosjekt, samt sikre tilstrekkelig parkering for de med særskilte behov. Forslaget ble nedstemt.

I Fremskrittspartiet skjønner vi at det ikke blir enklere å bytte bort bilen til fordel for bussen, bare fordi det blir mindre parkering ved arbeidsplassene. I Fremskrittspartiet forstår vi at det er busstilbudet som er avgjørende for om folk som bor på Jonsvatnet eller i Bratsberg kan ta bussen til jobb på helse- og velferdssenteret, på sykehuset eller på papirfabrikken.

Derfor foreslo Fremskrittspartiet å stryke punktet som handler om at det skal bli vanskeligere å parkere ved flere private og offentlige virksomheter. Forslaget ble nedstemt.

Det er bare å beklage at flertallet i bystyret ikke evner å se at behovene til folk kan være forskjellig, ut ifra hvem man er, hvor man bor, hvor man jobber eller ut ifra andre forhold. Og det er bare å beklage at flertallet i bystyret går inn for at det skal bli lettere å legge parkeringsrestriksjoner på privat eiendom. Det er nesten ikke til å tro.