Det er lov å gjøre feil, men det er til å undre seg at det er mulig å gjøre de samme feilene gang etter gang, når det gjelder store offentlige IT-prosjekter. Helseplattformen lyser skandale, og ha gjort det lenge. Trist at ingen har dratt i nødbremsen for lengst.

Løsningen fra Epic er av brukerne blitt benevnt både som et makkverk og helvetesplattformen. Det er heller ikke til å undre seg over at de som har stått i bresjen for Helseplattformen, samt at de 19 kommunene som har signert på avtalen, nå forsvarer løsningen med nebb og klør. Mye står på spill.

Hvem er helsevesenet til for?

Elefanten i rommet er hvem som skal bestemme, om Helseplattformen er en god eller dårlig løsning. Er det brukerne, styret i helseregionen, eller er det våre lokale politikere? Men aller viktigst – hvem er helsevesenet til for?

Det er ikke dagligdags at leger går i fakkeltog for å få stoppet innføringen av et nytt datasystem. De har til og med blitt beskyldt for å være lite endringsvillige, ifølge leder for regionalt brukerutvalg Snorre Ness. Helseplattformen har vært en gigantisk konsulentfest, og ingen ting tyder på at den vil ta slutt, om ikke prosjektet stoppes. Å påstå at ansatte i helsevesenet er lite endringsvillige, er en absurditet. I få om noen andre bransjer har IT- revolusjonen vært mer omfattende.

Det altfor få snakker om er pasientene, og ikke minst hva slags helsevesen vi skal ha. I København brukte legene i snitt to timer daglig på plunder heft, første år med deres Epic-løsning. To timer de måtte bruke foran dataskjermen fremfor å jobbe med pasientene. To timer tapt betyr seks til åtte færre pasienter behandlet daglig. Det mest oppsiktsvekkende med tallene fra København er at legene flere år etter innføringen av Sunnhetsplattformen, fortsatt tapper inntil en time fra legene hver dag. Slikt blir det helsekøer av. Er det vi ønsker?

Det er svært lite som blir bedre med Helseplattformen. Visjonen om en borger en journal oppfylles ikke, fordi det kun er Helse Midt som går for løsningen.

At kommuner som har forpliktet seg, vil gi innbyggerne et dårligere helsetilbud, bør få alle varselklokker å ringe. At pasientene faktisk kommer til legen må være viktigere enn hvilken journalløsning man bruker.

Å basere seg på en såkalt suite-løsning i 2022, er ufattelig. Med en suite løsning menes at en aktør leverer alle funksjoner. Det er totalt utdatert.

IT-skandaler

Som generalsekretær i IKT-Norge gjennom 27 år, har jeg selv deltatt i flere høringer om offentlige IT-skandaler. Den første var Tress 90 som Rikstrygdeverket sto bak. Alt gikk galt. Prosjektet ble altfor stort, alle utfordringer skulle løses på en gang, og det kom stadig nye ønsker og krav underveis. Tress 90 ble stoppet.

Paradoksalt nok gjennomførte Skatteetaten sitt store IT-prosjekt Flid, samtidig. De lykkes. Førsteamanuensis Pål Sørgaard, ved informatikk ved UiO, gjorde en omfattende sammenligning av prosjektene, publisert i 1996. Rapporten burde vært pålagt pensum for alle som skal gjennomføre store offentlige IT-prosjekter. Det er helt utrolig at Helseplattformen har gått i nøyaktig den samme fella som Tress 90.

Eksisterende systemer fungerer

Det er bedre å leve med flere eksisterende systemer, som faktisk fortsatt fungerer og supporteres av leverandørene, enn å hoppe på en løsning som gir oss et dårligere helsevesen, og som er en trussel for pasientsikkerheten. Det har evalueringen av Sunnhetsplattformen i København slått fast. Helseplattformen bør skrotes. Nå brukes det enorme summer på å flikke på noe som ikke kan bli bra. Systemet var utdatert allerede da det ble valgt, og pasientene blir taperne.