«Penger på bok». Dette uttrykket har sin opprinnelse fra tiden med bankbøker og er etter mitt skjønn helt entydig: Det betyr innskudd i bank i navnet til den som omtales.

Bakgrunnen for at temaet bringes på banen er at uttrykket ble flittig benyttet (delvis feilaktig) i Trønder-Avisas oppslag vedrørende økonomien til gründer familien Sundal, TA 31.okt-22. (tilsvar i Trønder-Avisa samt i Trønderdebatt 16. november).

Les også

Noen kommentarer til Trønder-Avisas dekning av omsorgssentret på Ekne og noen tanker om selskapet

Sentralt i denne saken er den økonomiske relasjonen mellom en aksjonær og et aksjeselskap. Dersom en ønsker en dypere forståelse må en ha i mente at det her rent juridisk er snakk om 2 helt forskjellige enheter og som følgelig også sender hver sin skattemelding.

En skulle tro at dette burde være enkelt nok, men her i landet har vi eksempler på både professorer og såkalte forskere som ikke evner dette skillet. Selve om en person eier 100 prosent av aksjene i et selskap, blir det helt feil å betegne selskapets penger som «penger på bok» for aksjonæren. For ordens skyld tar jeg også med to andre økonomiske begreper som er relevant for saken:

  1. Konsernbidrag: Betyr det som fremgår av ordet, overføring av penger mellom selskap i samme konsern. Ofte benyttet for å gi nyetablerte bedrifter økonomisk bærekraft. Konsernbidrag er ikke overføring til aksjonær.
  2. Egenkapital: Kan være litt forvirrende i den forstand at begrepet inneholder ordet «kapital», men relatert til et regnskap er begrepet helt klart definert: Egenkapitalen fremkommer ved å summere alle aktiva (formuesposter) for deretter å trekke ifra alle passiva (gjeld).

I alle selskap som driver en form for produksjon vil egenkapitalen i hovedsak bestå av driftsmidler, unntaket er rene investeringsselskaper hvor selve «driftsmidlet» er penger. I alle tilfelle blir det helt feil å betegne egenkapitalen som «penger på bok».

Når politikere snakker om «arbeidende kapital» er det egenkapitalen det refereres til. Jeg vil gjerne poengtere at mine økonomiske betraktninger i denne saken kun baserer seg på de opplysningene som fremkom av artikkelen i Trønder-Avisa den 31. oktober.

Da oppstår et poeng som er litt pikant: Journalisten og undertegnede har utarbeidet våre konklusjoner på identisk grunnlag. Med bakgrunn i dette laget så journalisten følgende overskrift, som dekket en hel side:

«Vekst i milliardkonsernet ga ekstra penger på bok for omsorgsgründer.

Vokste med 35 mill.»

Etter mitt skjønn representerer denne overskriften en grov fordreining av sakens fundamentale fakta. Utover lønn tok ikke familien Sundal ut en eneste krone fra selskapet siste år. Avisas motiv i denne saken blir selvfølgelig ren spekulasjon fra min side, men ut ifra tidligere omtale av Ecura Bo og Habilitering på Ekne kan det vel synes for at en her har søkt å finne en vinkling tilpasset eget politiske syn på private velferdstjenester?

Uansett motiv: Det er min mening at Trønder-Avisas dekning av denne saken er et overtramp av en avis som påberoper seg at «vi arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk».

Jeg antar at det kan være flere som ønsker en faglig vurdering av akkurat det spørsmålet, saken er derfor oversendt PFU – Pressens Faglige Utvalg.