Pensjonistene og pensjon

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.«Pensjonistoppgjøret» har skapt engasjement og irritasjon blant mange av landets pensjonister - i år som tidligere år. Mens lønnsoppgjørene stort sett har holdt tritt med prisutviklingen og dermed opprettholdt kjøpekraften, har det vært en nedgang i alders-/ uførepensjonen fra folketrygden relativt sett de siste 5-6 årene. Alders- og uførepensjon er «grunnmuren» i pensjonssystemet, og er helt avgjørende for økonomien til ca. 145.000 minstepensjonister i landet. NAV har beregnet at det vil være et antall på ca. 60.000 minstepensjonister i 2030 og ca. 10.000 i 2050.

En underregulering av pensjonene kom inn som en del av pensjonsreformen som ble innført fra 1.1.2011 av Stoltenbergs andre regjering 2005-2013 (Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV). Pensjonsreformen er «noe av det viktigste» Jens Stoltenberg gjorde mens han var statsminister, ifølge han selv (Stoltensbergs selvbiografi «Min historie» 2016). Pensjonsreformen ble påbegynt i 2001 da Stoltenbergs første regjeringen (Arbeiderpartiet) nedsatte Pensjonskommisjonen. Kommisjonen ble ledet av Sigbjørn Johnsen (Arbeiderpartiet) og besto av både stortingspolitikere og uavhengige eksperter.

Regjeringen Solberg har ikke gjort noe med underreguleringen av pensjonen fra folketrygden i sin regjeringstid. Pensjonistforbundet har med sine ca. 250.000 medlemmer i flere år forsøkt å få forhandlingsrett med hensyn til utviklingen av pensjonen fra folketrygden, uten å lykkes. Myndighetene med statsråd Røe Isaksen i spissen i år, argumenterer med at også pensjonistene må ta sin del av ansvaret for at vi skal ha et langsiktig og bærekraftig pensjonssystem. Nivået på pensjonsutbetalinger til den framtidige pensjonist vil som kjent være på et lavere nivå relativt sett enn dagens nivå, og dagens yrkesaktive må regne med å stå lengre i arbeid enn den pensjonsalderen vi har hatt de senere årene. Alle bidrar på ulikt vis i implementeringen av pensjonsreformen. En del justeringer og tilpasninger vil nok komme i årene framover.

I diskusjonen om utviklingen av nivået på pensjonen fra folketrygden («grunnmuren»), er det også viktig å ta med at de fleste pensjonister har pensjonsutbetalinger fra andre ordninger knyttet til ett eller flere arbeidsforhold. I dag er det lovfestet at alle arbeidstakere skal ha en tjenestepensjonsordning gjennom sin arbeidsgiver, helt eller delvis betalt av arbeidsgiver. Det kan være offentlige ordninger (statens pensjonskasse, KLP eller andre kommunale pensjonskasser o.l.) eller private ordninger (Storebrand, DNB m.fl.). Utviklingen av nivået på disse pensjonsordningene henger sammen med hvor dyktig selskapene er til å plassere midlene sine (pensjonsfondene). De private ordningene kan variere mye, og kan i noen tilfeller være på et lavt nivå (minimumsnivå). De offentlige tjenestepensjonene er gjerne sett på som de beste, og har lenge hatt ordninger som har sikret arbeidstakerne en pensjon på mellom 60 -70 % av brutto lønns-/ pensjonsgrunnlag.

Et tredje element i pensjonistenes økonomi, er inntekter som kan komme fra verdier som er ervervet gjennom livet: utleie av bolig eller fritidseiendom, egen pensjonssparing, bankinnskudd, fondsandeler, aksjer m.m. Noen pensjonister har muligheter til å ta på seg hel- eller deltidsjobber etter at de har gått av med pensjon på grunn av lav pensjonsalder. Andre kan på grunn av fleksibilitet med uttak av pensjon/ avslutning av arbeidsforhold gjøre dette. Det kan påvirke den totale inntekten betydelig.

Bildet av pensjonistenes økonomi er sammensatt, og det er viktig å se et helhetlig bilde. Men vi kommer ikke unna at for den store gruppen med minstepensjonister, er det problematisk at pensjonen fra folketrygden relativt sett blir lavere fra år til år. Om det ikke oppnås forhandlingsrett med staten for denne «grunnmuren» i pensjonssystemet, bør det være et mål å sikre gjennom en avtale, at kjøpekraften opprettholdes ved at tillegget i pensjonen fra folketrygden årlig legges på nivå med prisutviklingen. Det kan være et godt alternativ til forhandlingsrett. Selektive, målrettedes ordninger rettet mot de svakest stilte grupper av pensjonistene, kan også videreføres og utvikles, f.eks. behovsbasert bostøtte. Da kan Pensjonistforbundet bruke sin tid og sine ressurser på andre oppgaver enn å jobbe for en rett til årlige forhandlinger med staten.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken