Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Heidi Finstad beskriver i sitt innlegg «Feilslått innretning på fastprisavtalene» den krevende virkeligheten norsk industri nå står i på grunn av de høye strømprisene. Treindustriens administrerende direktør mener at fastprisavtalene som nå er tilgjengelige, ikke er en god løsning fordi den binder bedriftene til faste volum og et jevnt uttak av strøm, noe som ofte ikke stemmer med det faktiske forbruket.
Feilslått innretning på fastprisavtalene
Finstad gir nok med det ikke en fullgod beskrivelse av mulighetene som ligger i de nye fastprisavtalene.
I forslaget til nytt kontraktsunntak for standard fastprisavtaler som regjeringen sendte på høring i midten av 2022, ble det åpnet for at man skulle kunne tilby ulike kontrakter – med fast volum, variabelt volum og en kombinasjon av fast og variabelt volum. Kraftbransjen meldte selv at modellen for variabelt volum ville gi administrative utfordringer og være krevende å innføre på kort sikt. Regjeringen foreslo derfor i statsbudsjettet for 2023 at kontraktsunntaket kun skulle gjelde kontrakter med fast volum.
Dette var løsningen vi landet på etter en samlet vurdering, hvor hensynet til å få igangsatt ordningen raskt veide tungt. Skattereglene legger imidlertid ikke begrensninger på hvordan kontraktene utformes utover dette. Forutsetningen er bare at mengden kraft og tid for levering er avtalt, ikke hvordan.
Kort sagt: Den «plan B» som Finstad etterlyser, er allerede en del av handlingsrommet regjeringen har skapt for kraftmarkedet. Bedrifter som ønsker fastpris mandag til fredag fra åtte til fire, bør får det.
Kraftbransjen selv har påpekt at slike kontrakter vil kreve mer arbeid fra deres side, og at de per i dag ikke har systemer for å håndtere så mange forskjellige avtaler med forskjellige kunder. Derfor vil det ta litt tid, er meldingen. Jeg håper at innlegg som det fra Finstad viser bransjen at det er stor etterspørsel etter gode tilbud og tilpassede løsninger, slik at dette arbeidet prioriteres.
Vi ser ellers at energitilskuddsordningen ser ut til å ha truffet mange i treindustrien. Bedrifter som driver med saging og høvling av tre er blant dem som har fått størst andel av de utbetalte midlene.
Som Finstad riktig påpeker, har tilgang på ren og rimelig strøm vært et av de viktigste konkurransefortrinnene for norsk industri. Sånn skal det være også i framtiden. På lang sikt er det derfor viktig å bygge mer ny fornybar kraftproduksjon, og bruke energien mer effektivt.
Regjeringen har prioritert dette høyt i årets statsbudsjett, med betydelige bevilgninger blant annet til styrking av saksbehandlingskapasiteten hos energimyndighetene, til grunnundersøkelser og konsekvensutredninger for havvind, og ikke minst til enøktiltak i bedrifter og husholdninger.