Dersom regjeringen mener alvor med sitt mål om å skape flere jobber og kutte utslipp, er ikke oppskriften å fortsatt øke skatten på norsk næringskapital.

«Privat eierskap er utgangspunktet for norsk næringsliv», heter det i Hurdalsplattformen. Og videre: «Norske bedrifter skal ha gode, forutsigbare og stabile rammevilkår som legger til rette for private investeringer og videre vekst». For norsk næringsliv er dette viktige formuleringer.

Ett år etter kan vi konstatere: Aldri har skatten på næringskapital økt mer fra ett år til et annet, enn nettopp dette året. Enigheten om årets budsjett mellom regjeringen og SV innebar en skjerpelse i norske private eieres formuesskatt på næringskapital og utbytteskatt på i størrelsesorden elleve milliarder kroner.

Vi skulle ønske invitasjonen til å investere i nye, grønne arbeidsplasser, nytt produksjonsmateriell og annen arbeidende kapital i Norge, hadde inneholdt andre elementer enn dette.

Det siste året har økte priser til strøm, råvarer og andre innsatsfaktorer preget norsk næringsliv. Et Bedrifts-Norge med god hastighet ut av koronapandemien har møtt fartsdumper på veien, selv om dette treffer ulikt. Flere har møtt veggen. Det er også tilfelle hos våre naboer i Europa, som nå opplever resesjon. Samtidig har altså norske bedriftseiere fått den kraftigste skatteskjerpelsen på ett år.

Dersom hensikten er å bremse fart og vekst i næringslivet, så kan dette være oppskriften. Men dersom hensikten er å stimulere til investeringer i bærekraftige industriarbeidsplasser og økt eksport – slik det er uttrykt i Hurdalsplattformen, bør andre verktøy brukes.

Signaler fra regjeringen er nå at mye av Hurdalsplattformen må avlyses. Den blir for dyrt. Vi er enige i at det ikke er vel anvendte penger å bruke penger på reverserings- og symbolpolitikk, enten det handler om å avvikle private velferdstjenester, reversere domstolsreformen eller kommunereformen.

I tillegg kommer store utgifter på grunn av krigen i Ukraina og energisituasjonen i Europa. Og mer langsiktige utfordringer i gradvis avtakende olje- og gassinntekter og økte pensjonsutgifter, slik en rekke perspektivmeldinger har tegnet opp.

Dette handler ikke om at bedriftene ikke ønsker å bidra. Bedriftene ønsker å bidra og de gjør det i betydelig grad. Bedriftene trenger dessuten en god og effektiv offentlig sektor som jobber på lag med dem, som sørger for gode skoler som gir den kompetansen arbeidslivet trenger og en infrastruktur som får folk og varer fram.

Men Hurdalsplattformen understreket altså viktigheten av privat eierskap og av gode, forutsigbare og stabile rammevilkår. Denne delen av plattformen bør ikke avlyses.