Gå til sidens hovedinnhold

Polarisering og ulike informasjonskilder gir tøft debattklima

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi må ha respekt for andre mennesker, og ydmykhet i forhold til vår egen kunnskap om ulike temaer. Dette er to viktige forutsetninger for en anstendig, verdig og skapende debatt. Å lytte til meningsmotstandere og være nøye med kildekritikk er med andre ord avgjørende for en konstruktiv samfunnsdebatt.

Vi ser med uro på den stadig økende aktiviteten i forskjellige kommentarfelt og diverse debattforum. Måten flere av oss snakker til hverandre på, gjerne med innslag av personlige krenkelser, er ikke en debatt verdig. Antall deltagere og tilhengere på både venstre- og høyresidens ytterkanter i det politiske landskapet, er økende. Konsekvensene av at denne utviklingen videreføres, kan være en befolkning som blir delt i to. To ytterpunkter som vanskelig lar seg forene. Dette ser vi blant annet klare tendenser til i USA, et land dypt preget av to motstridende oppfatninger av virkeligheten.

Meningsmotstandere er ikke dumme

Det er på det rene at debattklimaet har forandret seg stort de siste årene. Spesielt på internett blir personer hetset grovt, og man kommer ofte over ytringer som kan betegnes som hatefulle. Det virker som om alle sitter med sin egen fasit, og dermed ikke kan forstå at andre mennesker ikke deler deres oppfatning og syn. Dette gjelder både venstre- og høyresiden av norsk politikk. Når vi leser kommentarer som for eksempel sier at innvandring er farlig, siden de vil overta jobbene i dette landet, tenker vi ikke at de som skriver dette er dumme. Selv om vi personlig er sterkt uenig i en slik tankegang, ønsker vi ikke å sette de som tror på dette i bås på bakgrunn av deres uttrykksmåte og holdninger. Hvorfor? Jo fordi, og dette er vårt hovedbudskap: De blir presentert for, og leser, andre artikler og nyheter enn de innvandringsliberale. Det er nettopp her utfordringen ligger.

Mennesker reagerer på bakgrunn av informasjonen de leser. Vi reagerer primært med våre følelser, som ofte, men ikke alltid, stammer fra noe vi har opplevd. Derfor ligger ikke problemet nødvendigvis i at mennesker uttalelser seg på en bestemt måte, men utfordringen ligger forut for overbevisningen. Straks noen har blitt overbevist om at det de leser stemmer, og gjerne er en del av et forum eller gruppe som hauser hverandre opp, ja så legger det vanskelige premisser for en anstendig samfunnsdebatt. Det er altså informasjonsflyten det primært må rettes et kritisk søkelys på.

Ikke svart-hvitt

Det sies at vår menneskelige hjerne ikke har utviklet seg på ca. 50 000 år. Den verden vi opplever i dag, utsetter oss nettopp med ekstreme mengder av informasjon. Vi har stor forståelse for at den enkelte ikke kan være kildekritisk til alt som dukker opp på TV, telefon eller lignende. Det betyr derimot ikke at vi bør la være å utvise mer kritisk tenkning til det vi blir eksponert for. Å bruke fornuft fremfor følelser vil være en utfordring for mange, men det vil samtidig bidra til en mer skapende samfunnsdebatt. Selv om noen er uenig med deg, er de ikke dumme.

Ei heller betyr det at de hater deg og det du symboliserer. Kall meg gjerne naiv, men vi mener de aller fleste mennesker vil det gode. Derfor er det viktig at vi som samfunn kan presentere innbyggerne våre for informasjon som består kildekritiske undersøkelser. Ting er svært sjeldent svart-hvitt, og man har mye å lære av å lytte til forskjellige mennesker.

Algoritmisk radikalisering

Til slutt ønsker vi å by på en utfordring til deg som leser dette: Se for deg en opp-ned vendt U. Nærmest som en bratt haug ute i naturen. Noe av det vanskeligste du kan gjøre i dagens samfunn, er å holde deg på toppen av denne U-en. Søker du på informasjon som tilhører den ekstreme høyresiden, da vil algoritmene hos de store selskapene fôre deg med mer slik informasjon som støtter ditt syn. Det samme gjelder for venstresiden.

Algoritmene står klare til å dra deg i sin retning av denne U-en. Derfor er det en så utfordrende oppgave å holde seg nært sentrum og en gyllen middelvei, men samfunnsdebatten og demokratiet er til syvende og sist avhengig av det. Det hele starter med hver enkelt av oss, og dette innlegget er en invitasjon til oss alle om å være bevisste deltakere i demokratiet.

Kommentarer til denne saken