Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Stortingspresident Eva Kristin Hansen (Ap) er den siste i en lang rekke av politikere av alle kulører som sjonglerer med pendlerleiligheter, ventelønn, reisegodtgjørelse med mer.
Alle sier de ikke visste, at de ikke forstod. I stortingspresident Hansens tilfelle er det ekstra trist ettersom hun selv var med på å vedta reglene hun nå påstår hun ikke forsto. Forstod hun ikke hva hun var med på? Er hun da i det hele tatt den rette til å være nummer to i landet, når hun ikke forstår?
Stortinget kommer ikke til å stramme inn egne goder før de tvinges. Nå må de tvinges.
Hun har dessuten sittet i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Ingen bjeller ringte? De fleste slapp billig unna, litt som bukken til havresekken.
Løsningen til Stortinget på «misforståelsene» av regelverket i vår lovgivende (!) forsamling er å sette ned et utvalg som skal se på regelverket - ikke regelbryterne!
Selv er jeg endelig frikjent for å ha svindlet staten gjennom NAV, der jeg havnet på grunn av alvorlig hjertesykdom. Jeg kjenner den vonde følelsen med ekstrem usikkerhet om hvorvidt det ble tiltale eller ei. Om jeg måtte betale tilbake eller ei.
I mitt tilfelle ble det dom, uansett hvilke unnskyldninger og forklaringer jeg ga. Jeg svelget stoltheten og skammen og gikk videre. Alt dette tok fem og et halvt år. Og da jeg ringte NAV angående noe i min sak, var svaret at det var min plikt å sette meg inn i trygdeloven, før vedkommende la på. Som «vanlig» skal jeg forstå og lese alt, men som representant i den lovgivende forsamling holder det med å misforstå?
Det virker dog ikke som dagens politikere har samme selvinnsikt og skamfølelse som vanlige folk. De erjo drillet i å håndtere kriser og har et nettverk blant egne partifeller og andre politikere og folk innen embedsverket.
Vi vanlige folk tenker vårt. Det samme har jusprofessorene som har uttalt seg om saken. I følge dem har hun brutt loven.
Rett skal være rett. Erna Solberg ble tross alt politianmeldt for å ha bestilt tre bord på restaurant. «Noe er råttent i kongeriket Danmark» sies det i Hamlet. Det kan vel også sies om Norge av i dag. I Nederlands NAV-skandale gikk regjeringen av, og alle ofre i saken fikk 30 000 euro uten spørsmål, før sakene kom opp.
NAV-sjef Vågeng fikk sitte til hennes planlagte pensjon. Det tjente hun til og med penger på til tross for at NAV jobbet med saken i hele to år før det ble offentligjort. Jeg og andre kunne sluppet rettsak, og staten spart millioner.
Unnskyld, jeg trodde jeg gjorde det jeg skulle.
Ifølge jusprofessor Benedikte Moltumyr Høgberg er det økt hemmelighold innen institusjonene våre - storting og regjering, NAV, Sivilombud, domstoler, hovedstadspressen og flytting av makt over til navnløse i embedsverket. Hun nevner nettverk og makt i Oslo. Og hun nevner NAV ofrene-vi som ikke får oppreisning og hvordan storting og departement kan ordne opp men noen hindrer dette.
Og nå nekter politikere å gå av, når de gjør ting som vi vanlige får fengsel for.
Jeg savner journalister med baller som vil grave og pirke i den beskyttelsen politikere gir hverandre. Det er blitt for mange hardbarkede yrkespolitikere som er mer interessert i lønn og anseelse og nettverk for jobbmuligheter etter stortinget.
Å sitte der og spille dum resulterer bare i politikerforakt. Årets valg var vanskelig. For første gang siden jeg fikk stemmerett lurte jeg på å droppe det. Og jeg var ikke alene. Avstemmingen blant turgåerne i «Hundeskogen» sør for Sandnes var dessverre for Eva Kristin Hansen enstemmig, til tross for ulike politiske synspunkt: Gå av!