Gå til sidens hovedinnhold

Politikk, gallup og valg

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Arbeiderpartiet, personifisert ved partileder Jonas Gahr Støre, er i hardt vær. Det er lang tid til stortingsvalget, men dersom nåværende trend holder seg uforandret, eventuelt forsterkes, kan det for Ap bli historisk lågmål. For en politisk amatør er det vanskelig å spore årsakssammenhengen som forklarer velgerflukten. Mediene henter imidlertid «godt stoff» om velgerflukten fra Arbeiderpartiet. Partilederen blir et tydelig objekt.

I en artikkel i Trønder-Avisa er tittelen «Støre står helt alene i Ap». Mediedekning av Arbeiderpartiets velgerflukt bekrefter vel inntrykket av at partilederen blir tillagt et stort ansvar for situasjonen. Stort ansvar har han sjølsagt som partileder, men det er ikke sikkert at en annen leder kunne forhindret eller maktet å snu den trenden gallup avdekker. Med over 50 prosent medlemsstøtte står han tross alt ikke «helt alene i Ap».

Da Gahr Støre ble Ap-leder etter Jens Stoltenberg, ble han av sistnevnte trukket fram som den best tenkelige etterfølger og fikk massiv støtte. De som hadde samarbeidet med han og kjente ham best, de tvilte ikke på hans kvalifikasjoner for oppgaven. Undertegnede var i mange år politisk aktiv på ulike nivåer, mest lokalt, i gamle Egge kommune og senere i Snåsa. Mange «politiske år» ga i ettertid grunnlag for spørsmål og refleksjoner omkring partienes og politikernes betydningsfulle samfunnsrolle. Politisk historie ble «gefundenes fressen».

Det var vel paradoksalt at jeg som Jon Leirfalls «disippel» blant mange andre Sp-ungdommer i Nord-Trøndelag i politisk ungdomstid, seinere festet meg særlig til to statsministere fra Arbeiderpartiet - Johan Nygaardsvold - husmannsgutten fra Hommelvik som ble statsminister - og Trygve Bratteli. «Kriseforliket» med Bondepartiet, som Nygaardsvold var hovedperson for, representerer et tidsskifte i norsk politikk og i forholdet mellom partiene i landet. Min politiske ungdomsfavoritt Jon Leirfall hadde riktignok front mot både Arbeiderpartiet og Høyre, men Leirfall var ikke representativ i alle rikspolitiske sammenhenger. Han var mye mer enn den tøffe politikeren - historiker og kulturpersonlighet. Jeg setter han høgt.

Nygaardsvold og Bratteli: Min kjennskap til disse personene og min vurdering av dem har bare grunnlag i det jeg har lest. I 1930-årene var Nygaardsvold som ingen annen i norsk politikk «rett mann på rett plass til rett tid». «Hele Norge kjenner Trygve Bratteli», skriver Gidske Anderson i biografien om Bratteli. Hun har en viktig tilføyelse: «Eller i hvert fall mener de kjenner ham». Jeg kan ikke med få ord konkretisere grunnen for at han hos meg fikk den politiske hovedplassering sammen med Nygaardsvold. Å inspirere partifeller, som er viktig i politikken, var ikke Brattelis sterke side. Han tok ikke ordet. Han måtte få det, er det sagt eller skrevet. Han inspirerte heller ikke Einar Gerhardsen, som ikke ønsket ham som sin etterfølger i partiet.

Jonas Gahr Støres evne - eller mangel på evne til å inspirere - er kanskje hans svake side. På dette grunnlag å tillegge ham manglende lederevner blir nok for enkelt. Det er heller ikke noen soleklar sak å kutte han ut som statsministerkandidat med en dårlig gallup som begrunnelse. Potensiell motkandidat, Trygve Slagsvold Vedum, stiller kanskje med noe som Gahr Støre mangler, men en helhetlig analyse av kandidatene går begge veier - alt etter som.

En skal ikke ta historia på forskudd. Vi veit jo ikke om kommende valg gir grunnlag for regjeringsskifte, men det vil ikke overraske, særlig fordi Ernas regjeringskamerater befinner seg like mye under som over sperregrensa. Delte politiske meninger til tross, kan nok Erna være tilfreds med sin historiske rolle i norsk politikk. Gahr Støre må ikke utkobles på et syltynt grunnlag. Deprimerende meningsmålinger må ikke gis noen betydning for hvem som skal bli statsminister i ei ny regjering. Det at Gahr Støre er kapitalist og «født med sølvskje i munnen» (slik hun uttrykker det, nestlederen i Fremskrittspartiet) det er heller ikke noe sterkt poeng i denne forbindelse .Ja ja, jeg har vel ikke innfridd innhold i tittelen for dette avisinnlegget, men slik ble det. Kanskje en annen gang? Omstendighetene er avgjørende. God vår, sommer, høst og godt valg.

Kommentarer til denne saken